Leve med Prana

Prana 1 år

2011-05-20T16:14:00.000+02:00

Om Prana 1 år:

Prana er en energisk og fartsfylt hund med mye pågangsmot, nyskjerrighet og utforskningstrang. Hun har et høyt aktivitetsbehov, elsker arbeidsoppgaver og er lett å trene med positive metoder. Hun er uredd og gjør hva som helst for en godbit (tror også gjenstand, lek- og drakamp vil fungere bra, men har ikke prøvd det ut). Jo flere forstyrrelser hun har rundt seg, dess større konsentrasjon og fokus gir hun oss. Hun er på sitt mest konsentrerte og fokuserte når hun står midt i en rundkjøring og trener sitt/dekk/stå, eller trener lange kontaktøkter mens det er fullt kjør på agilitybanen på hundeklubben.

Samtidig er Prana en typisk RR som ikke gjør hva som helst dersom hun ikke ser poenget med det. Hun er litt sånn ”What’s in it for me?”. Dette er en utfordring når det gjelder regler og rutiner, siden det ofte er noe man ønsker at hunden bare skal respektere ”fordi det er sånn”. Prana stiller spørsmål ved dette og sjekker ut om den samme regelen gjelder i dag også, som den gjorde i går, i forigår og uken før det.

Prana har et godt utviklet språk og går godt overens med andre hunder. For tiden er hun en typisk unghund som bare ønsker å leke, leke, leke, men i løpet av det året vi har hatt henne har hun truffet mange hunder av ulike slag og hun har ikke havnet i konflikt med noen av dem. Hun tilpasser språket sitt til hva som trengs i den gitte situasjonen, og finner alltid en måte å få selv den mest usikre hund med på lek og moro. Møter hun strenge hunder finner hun fort ut hvor mye hun kan slippe unna med, og holder seg på riktig side av ”streken” slik at hun slipper å få ”kjeft”, samtidig som hun kan holde på med sitt.

Prana er en hund som nok kan brukes til det man ønsker seg, være seg bruks, agility, lydighet eller jakt – bare hun brukes aktivt til noe! Både jakt- og vaktinstinktet til Prana er sterkt, men vi opplever begge instinktene som balanserte og lette å bryte. Hun har bl.a. hele dette første året ”tatt stand” på fugl, og ville nok fungert godt som jakthund.

Utfordringene:

Den største utfordringen for oss med Prana er hennes voldsomme energinivå, og evnen til å skru av og på energistrømmen. Så lenge hun får lov er den stort sett på for fullt, og hun skrur ikke av før vi legger henne i buret. Der legger hun seg imidlertid ned for å sove umiddelbart. Hos oss er også en veldig stor utfordring hennes uuttømmelige arbeidsbehov og pågående personlighet. Sammen med små barn er det en vanskelig nøtt å knekke, siden hun aldri vil være helt fornøyd med den tiden vi har til rådighet eksklusivt for henne. Men vi føler at i det rette hjemmet vil disse utfordringene bli snudd til styrker: hun er i mye større grad en arbeidshund enn en familiehund. Vi opplever henne som litt lettstresset eller lettrigget i forhold til aktivitet, fart eller lyd. Dette har ikke noe med frykt å gjøre (hun sov seg gjennom nyttårsrakettene) men tror vi handler om at hun ikke ligger ”helt nede i madrassen” når hun sover/hviler. Hun er en liten speideraspirant: ”Alltid beredt”. En annen utfordring er at hun er, og hele tiden har vært, svært tyggete på hender. Dette er en utfordring i håndteringsarbeidet og krever at man klarer å være helt rolig og vente henne ut i håndteringstreningen. For tiden bytter vi en godbit mot en klipt klo, og det fungerer godt. Vi kobler også denne adferden til at hun er ”litt høyt oppe”, og at vi av en eller annen grunn ikke er i stand til å gi henne den roen hun trenger.

Årsak til omplassering:

Årsaken til at vi har valgt å finne et nytt hjem til henne er at vi ser at vi ikke er istand til å gi henne det hun trenger. Hun er en hund som har behov for utfordringer fysisk og mentalt samt mye oppmerksomhet fra sin eier. Dette er ikke lett å få til i en småbarnsfamilie der alle må finne seg i å vente på tur, og hunden må trives med å være en av ”gjengen”. Energimessig er vi også litt på kollisjonskurs. Vi er en familie som er ganske rolige og ”laid-back”, mens Prana går på høyoktan. Vi er rett og slett en dårlig ”match”.

Vi føler at hun er litt "en-mannshund", som knytter seg instenst til en eller få personer. Mange mennesker å forholde seg til virker som er litt for stressende på henne. Så lenge det er noe som skjer et eller annet sted i huset klarer hun ikke skru helt av. Vi tror at en eier eller et par uten barn, der hun får lov til være "center of attention" og familiens lille rakkerunge kanskje hadde vært det beste. Flere hunder i familien vilIe nok også passet henne veldig bra. Prana kopierer adferd lett, så en voksen og rolig hund ville nok kunne lært henne et og annet om å ta livet med ro ;) I en familie uten barn vil det også være mulig å være litt rundere i kantene når det gjeder regler, og det tror vi kan være lurt. Et liv med de litt strenge reglene og kravene til ro og venting som det er for en hund å leve i en småbarnsfamilie passer Prana utrolig dårlig og vi føler at vi ”ødelegger” henne ved å prøve å presse henne inn i den støpeskjeen. Hun er en stødig, arbeidsvillig, fartsfylt og livsglad hund og hun fortjener å være seg selv og bli den perfekte hund for den rette eieren, derfor velger vi å gi henne fra oss i håp om at denne eieren dukker opp. Vi vet at den typen hund som Prana er ofte går for å være ”de beste”, gitt at de får en eier som har tid til å jobbe med dem mens de enda er i støpeskjeen. Vi innser at vår begrensning ligger i nettopp tiden til rådighet, og velger å gi henne videre til en ny eier nå mens hun fremdeles er formbar og en ny eier har mulighet til å sette sitt preg på henne. En eier som gir henne trening, tur og masse oppmerksomhet vil få en hund som er 100% oppslukt av sin eier.

Hva Prana allerede kan:

Siden Prana er en unghund – og en RR – skal man kanskje snakke om hva hun ”kan”. Hun er fremdeles i støpeskjeen og ikke alle adferder er automatisert i forhold til tegn/kommando. Hun prøver seg ofte på å ”slippe unna”, noe som er typisk for både alder og rase.

Hennes beste øvelse er nok innkalling. Vi bruker ”hit” eller plystring og hun kommer som en kanon på begge deler. Nå i unghundstida har vi selvfølgelig sett tendenser til at hun lukker ørene og lar seg friste av andre forstyrrelser, men i liten grad alderen tatt i betraktning.

Pent i bånd er hun også god på. Bruker både sele og halsbånd om hverandre og hun går pent i begge. Hun trenger som regel en liten ”innkjøring” i begynnelsen av hver tur, med belønning for slakt bånd, og så går hun ved siden med slakt bånd resten av turen.

Vær så god: brukes ved mating, ut av dør, ut av bil mm.

Stopp: grenseord (i stedet for ”Nei”). Betyr: ”kutt ut det du holder på med og henvend deg til meg”. Fungerer godt. Må fremdeles belønnes for riktig adferd.

La vær: betyr ikke rør/henvend deg til meg. Fungerer godt men må fremdeles belønnes hyppig.

Sitt/dekk/stå: surrer litt med selve kommando-ordene, men tilbyr alle adferder i raskt rekkefølge til hun treffer den rette ;)

Kontakt: bruker ingen kommando. God på kontakt, kontakt med forstyrrelser og kontakt under bevegelse (lydighet/transportetappe)

Legge seg: hverdagsvarianten av ”dekk”. Betyr ”legg deg ned og slapp av”. Hun legger seg, men har ikke ro i rompa til å bli liggende så lenge siden hun ikke er ”på jobb” ;) Kommer nok med alderen ;)

Apport: har begynt på innlæring v. hj av baklengskjeding. Ikke ferdig

Spor: hun har gått noen spor. Sporer greit, men har høy fart og er foreløpig ganske unøyaktig. Sporer med nesa litt for høyt foreløpig.

Felt: bare så vidt startet

Løpetid, 1 år og vanskelig avgjørelse

2011-05-19T23:07:00.000+02:00

Lang tid siden siste oppdatering her. Våren har som alltid vært superhektisk.

Prana hadde sin fødte løpetid i slutten av mars/begynnelsen av april. Hun var akkurat ferdig til påske og det passet veldig bra for da var hun booket inn på Trofast hundepensjonat for noen dager mens vi var på ferie. Der hadde hun et supert opphold med mye aktivitet og moro, nye inntrykk og nye venner på 2 og 4 bein. Men selv etter alle de inntrykkene fantes hun ikke sliten da vi hentet henne. Just another day for Turbo-trollet.

Prana og hennes kullsøsken i C-kullet hos Beyo-Bel rundet 1 år 16 mai. Hundebursdager har aldri gjort meg særlig sentimental så den helt store feiringen kan vi vel ikke akkurat si at det ble. Kan muligens også ha noe å gjøre med at 3 bunader, med skjorter, underskjørt, sølv og sko skulle klargjøres til dagen etter..... i siste liten som vanlig ;)

De siste månedene har vi også brukt mye tid på en vanskelig avgjørelse. Vi har bestemt oss for å finne et nytt hjem til Prana. Hun er en hund med voldsomt mye energi og arbeidslyst, og nå som vi har sett henne gjennom valpetid, pubertet og nå over i unghundstid er det blitt klarere og klarere for oss at dette er hennes personlighet og at det ikke har noe med "valp" eller "pubertet" å gjøre. Denne energien og arbeidslysten har holdt seg konstant gjennom hele året. Hun har for mye av dette til å bli fornøyd med "bare" å være familiehund med litt spor eller felt-trening i ny og ne for moro skyld, og å forsøke å tvinge henne inn i rammene som gjelder for en gjennomsnittlig familiehund føler vi blir veldig feil og urettferdig mot henne. Hun fortjener å bli den perfekte hund for noen.

Prosessen vi har vært igjennom for å komme fram til denne avgjørelsen har vært tung og frustrerende, men nå som vi endelig har landet kjennes det mye bedre for vi føler at vi gjør det som er rett for henne. Å omplassere en hund er ikke lett og ikke moro, men for meg er det en del av det å være en ansvarlig hundeeier å ta den jobben når man ser at hunden man har av en eller annen grunn ikke er på rett sted. I løpet av de neste dagene vil jeg legge ut litt bilder og en nærmere beskrivelse av Prana og hvem hun er.

Punky

2011-03-10T14:36:00.000+01:00

La meg presentere:

Punky

Punky er Pranas alter ego. Hennes "mørke" side. Punky er en pøbel. Hun hopper, hun biter, hun tygger og stjeler. Hun løper barn og voksne i senk og er relativt hensynsløs. Hun er på jobb 24 timer i døgnet og lar ikke stakkars Prana, "den lille engelen", hvile ett sekund! Punkys favorittaktivitet er å løpe rundt i huset og finne på spikk. Hun bryr seg ikke det spøtt om hva som er lov og ikke lov - og har ikke planer om å lære seg det heller. En gang nei eller hundre ganger nei gjør ingen forskjell: Punky hører ikke på det øret. Hun oppsøker de samme ulovlige aktivitetene hver dag, flere ganger om dagen, morgen, middag og kveld. Hun stjeler klær i gangen, magneter fra kjøleskapet, hun hopper på benken, setter beina på stuebordet, gnager på trappa, på dørkarmen, på teppene og på stikkontakter. Hun biter på hender og hun jakter på føtter.

Punky liker ikke å ligge stille. Hun syns det er best å være på beina hele tida. Om det er på to eller fire bein spiller ikke så stor rolle for henne, så lenge hun slipper å ligge i ro. Hun vandrer og vandrer: fra kjøkken til stue, stue til gang, gang til stue og tilbake til kjøkken igjen. Om noen ber henne om å legge seg ned spretter hun opp igjen etter 2 sekunder. Vandre og pøble, pøble og vandre - det er Punkys mening med tilværelsen. Og hun holder på så lenge hun får lov.

MEN: når menneskene Punky bor hos går lei av alle pøbelstrekene hennes får hun beskjed om å legge seg i buret. Og når burdøra stenges igjen, da får endelig Prana, "den lille engelen", sove!!

Løpetid i sikte

2011-03-08T19:23:00.000+01:00

De siste to ukene har jeg hatt en stadig sterkere mistanke om at det nærmer seg første løpetid for Prana. Siden det er veldig lenge siden jeg hadde tispe sist er jeg jo ikke så dreven på å lese tegnene, men mistanken min har basert seg på adferden hennes. Pubert har hun jo vært en stund nå, og både masete og umulig å ha med å gjøre, men de siste to ukene har virkelig tatt kaka. Hun bjeffer på ALT, piper (mer enn vanlig) er fryktelig rastløs og om hun får mulighet er hun konstant på leting etter sysselsetting innendørs. Og med sysselsetting mener jeg: stjeling, tygging, gnaging, krafsing osvosv på møbler, ting, klær eller inventar. Ikke en ting får stå i fred for denne dama, og ikke et sekund kan vi snu ryggen til henne. I tillegg har hun vært et mareritt å gå tur med. Hun, som tidligere har vært både kontaktsøkende og treningsvillig på tur, har i det siste vært helt fjern, stresset og mast, og dratt i båndet på en måte som hun aldri har gjort før. For å si det sånn: Vi har stått MYE stille på tur de siste to ukene ;) I tillegg har alle valpestrekene hennes dukket opp igjen: gjeting på biler, gjeting på oss, biting i båndet, biting etter hender osvosv.

Men idag fikk vi en bekreftelse på at hun ikke er helt på tur ;) Naboens vanligvis svært så lydige hannhund var på intens rekognosering i hagen vår - med HELT lukkede ører!! Utvilsomt et sikkert tegn på at det nærmer seg løpetid ;)

Friskmeldt

2011-03-06T22:39:00.000+01:00

Nå har jeg friskmeldt Prana fra kennelhosten. Hun har ikke hostet noe siden fredag, og de tre siste dagene har vi gått turer som normalt. Tror hun syns det var deilig å springe litt fritt igjen etter hele 5!! dager med kortere turer i bånd. O heliga natt, snakker om dyremishandling!! Denne dama kommer til å få virkeligheten midt i trynet når vi kommer til båndtvangstid - og løpetid - og hun må finne seg i å spankulere omkring med verdighet ;)

Etter råd fra veterinær kommer vi til å holde oss unna turer med anstrengelser en stund til, en til to uker tenker jeg. Prana har jo ikke vært spesielt syk, men så vidt jeg har forstått er det sekundære infeksjoner som kan være det værste med kennelhoste (bronkitt, lungebetennelse osv), og siden kulda ikke helt har sluppet taket enda skal vi passe litt godt på luftveiene hennes noen dager til. I tillegg kommer vi etter beste evne til å holde oss unna andre hunder i 10-12 dager til. Men om det er noen hundeeiere som er så dumme at de lar hundene sine løpe bort til oss uten å spørre først får de skylde seg selv ;)

Vi har også hatt en plan om å låne en bestemt, eldre tispe hjem til oss noen dager - for å se om hun kan lære Prana et og annet om ro innendørs. "Dronningen", som vi liker og kalle henne, er en språksterk, streng men rettferdig 11 år ung flat-tispe. Hun har en utmerket ro innendørs og finner seg ikke i noe tull fra små jyplinger. Mitt håp er at Prana kanskje kan speile henne i adferd innendørs. Vi får se. Dette utsetter vi selvfølgelig til Prana ikke er smittsom lenger, men det blir et spennende eksperiment. Og om ikke Dronningen klarer å lære Prana noe om ro ved første forsøk, så får vi iallefall hjelp av henne til å holde styr på lille Punky noen dager. Og det er ikke så værst bare det!! :)

Kennelhoste

2011-03-01T18:28:00.000+01:00

Ja, da har Prana fått kennelhoste. Og alle i "kompisgjengen" hennes har også fått en runde. Vi har ikke klart å finne ut hvor det kommer fra, men alle vi som har fått det på hundene våre prøver iallefall og isolere dem slik at det ikke skal spre seg videre. Men helt sikre kan vi jo ikke være. Inkubasjonstiden kan være opptil 2 uker og i den perioden kan jo hundene ha rukket å smitte mange andre :(

Prana er for øvrig ikke så veldig syk. Hun begynte å hoste litt på fredag, og var litt slapp på lørdag og søndag. Fra i går har hun vært helt som vanlig bortsett fra at hun hoster litt når hun kaver seg opp. Har snakket litt med veterinær på telefon, og fått råd om at hun skal ta det litt rolig fram til ca en uke etter hun har sluttet å hoste og holde seg unna andre hunder i ca 2 uker etter. Så de to neste ukene skal nok frøkna få god anledning til kjede seg masse!!

Jaktadferd

2011-02-21T12:41:00.004+01:00

Mye av det hundene våre driver med i hverdagen kan spores tilbake til en eller annen medfødt adferd. Våre hunders medfødte adferder, eller instinkter om man liker det bedre, er de samme som ulvens. En av disse medfødte adferdene, som fører til mange mer eller mindre hensiktsmessige handlinger hos hundene våre, er jaktinstinktet. Hos tamhunden er jaktinstinktet modifisert gjennom avl, slik at ulike faser av den opprinnelige adferden har blitt et verktøy eller hjelpemiddel for oss mennesker. I sin mest "opprinnelige" form består jaktinstinktet av flere faser, der de tidligste fasene har den laveste intensiteten:

- grovsøk
- finsøk
- snik
- angrep
- avliving
- bære hjem byttet

Her finner vi opphavet til adferder som apportering, gjeting, søksarbeid, stand, støting mm. Noe som er viktig å huske på for alle hundeeiere er at hundens medfødte instinkt består av alle disse fasene. Så selv om man innenfor enkeltraser har dempet eller forsterket enkelte faser gjennom langvarig og målrettet avl, blir ingen av disse fasene helt borte. Det fullstendige jaktinstinktet, i sin opprinelige form, ligger programmert som en medfødt adferd hos alle hundene våre. Så selv om hunden din ikke skal gjøre sånn eller sånn ihht rasestandard, kan du ikke "skyte" den om den likevel gjør det! Det opprinnelige instinktet er sterkere enn all verdens selektiv avl ;)

Prana har et meget velutviklet jaktinstinkt, og de fleste av jaktadferdene er intakt, og godt synlige hos henne i en eller annen form. Noen selvfølgelig sterkere enn andre.

Søk og nesearbeid:
å bruke nesa er ikke Pranas preferanse når det gjelder bruk av sansene, men når hun først skjønner at det er det som gjelder er det ingenting som stopper henne. Med høy motivasjon og et til tider i overkant høyt tempo jobber hun iherdig for å finne løsningen. Hun veksler lett mellom grovsøk og finsøk ettersom hva som egner seg best for å løse den aktuelle oppgaven hun får. Hun er et arbeidsjern, og elsker å jobbe med nesa! :)

Prana søker

Prana demonstrerer snik

Syn og snikadferd:
Å bruke synet er definitivt det som er den sterkeste driven hos Prana. Med skarpt blikk følger hun bevegelser av fugl, enten det er til lands, til vanns eller på himmelen. Ligger det ender og svømmer langs stranda tar hun gjerne stand - noe som vel kan sies å være en slags avbrutt snik....? Hun har også en relativt sterkt utviklet gjeterinstinkt, noe som også har sin opprinnelse i snikadferden. Gjeting hører strengt tatt hjemme i både snik- og angrepsadferden. Mange gjeterhunders "utfall" mot buskap, eller for den saks skyld nafsing i heler og buksebein, er et slags avbrutt angrep. En litt kjedelig bieffekt av gjeteradferden til Prana er at hun også har nettopp disse avbrutte angrepene - noe som har en tendens til å gå utover tærne våre :/ Et annet yndet objekt for gjeting er - upraktisk nok - biler! Allerede da Prana var 12 uker måtte jeg begynne å trene avledning med henne for at hun ikke skulle kaste seg etter bilene for å "stoppe og samle" dem.... Hun er imidlertid utrolig lett å avlede da gjeteblikket hennes ikke er til å ta feil av, og adferden kan brytes med et lite kremt lenge før hun er helt i modus.

For å bryte gjeteradferdene hennes har jeg forresten benyttet meg av kunnskapen om jaktinstinktet og de adferdene det rommer. Når hun går inn i snik (gjeting) har jeg valgt å lede henne over på en "mindre intens" fase av "jakten", nemlig søk. Særlig gjelder dette den treningen vi har lagt ned i forhold til gjeting av biler. Jeg begynte tidlig å kaste godbiter i gresset når den nærmet seg en bil, for å engasjere nesedelen av jaktadferden hennes, og dermed senke intensitetsnivået hennes. Takket være dette er hun nå stort sett rolig langs veien når biler passerer. Biler er rett og slett betinget til nesebruk - lurt, eller hva??

"Angrep og avliving":
Jeg skriver det med hermetegn, for denne delen av jaktadferden får hun jo ikke lov til å bruke i sin rette forstand. Heldigvis er ikke disse fasene de sterkeste drivkreftene hos henne heller. Som nevnt har hun noe "angrepsadferd" i form av gjeting. Det samme kan man jo si om all form for trigging av fart der hun løper etter noe som beveger seg, men stort sett er hun ganske lett å bryte i denne fasen. Når det er sagt så er det viktig å understreke at "angrep" har vi aldri trenet på heller: vi kaster ikke pinner, ikke ball, eller driver med andre former for "jaktlek". Avlivingsadfden viser hun takk og pris bare når hun holder på med lekene sine. Men de ristes til gjengjeld godt daglig, alle som en, i frokant av at hun begynner på siste fase av jakten: bære hjem byttet ;)

Angrepsfase

Avbrutt angrep

Bære hjem byttet:
Å bære hjem byttet er en veldig sterk driv hos Prana, og jeg tror hun mener at hun definitivt er den i flokken som er best egnet til dette og burde ha rangen når det gjelder å bære det meste. Alt av interesse som hun får tak i bæres "hjem" over "lange" avstander. Fram og tilbake fra stue til gang, stue til gang, stue til gang.... I evigheter! :) Alt hun ikke får lov til å bære på bytter vi så klart mot en godbit så raskt som mulig, men når hun først kommer i siget bærer hun hver eneste av lekene sine "hjem" over "lange avstander" hver eneste kveld.

Spise:
Ja, siste fase av jakten glemte jeg jo i lista der oppe. Å spise er vel hele motivasjonen bak hele jakten. Og matvraket Prana er definitivt intet unntak ;)

9 mnd

2011-02-16T15:23:00.004+01:00

Ja, da var hatedagene over for denne gang ;) Det varer stort sett bare en dag eller to, det der. Men siden vi er midt i værste puberteten tar det muligens ikke mange dager til neste gang det tipper litt over for meg. Prana har virkelig evnen til å drive meg langt ut over toleransegrensene mine, og nå som hormonene hennes bruser og hjernen flipper.... Ja så både bruser det over og flipper helt ut for meg støtt og stadig også ;)

Men, nok om det. Idag har Prana og kullsøsknene hennes fra Beyo-Bels C-kull rundet 9 mnd. De er ca midtveis i 1. pubertet og vi har sannsynligvis et par måneder igjen med en del frustrasjon før vi kommer inn i en roligere unghundperiode. Så vidt jeg har fått med meg er Prana fremdeles minst i kullet. Hun veier 28,5kg og er ca 60cm høy. Om hun fortsetter å være minst også etter at alle er ferdig utvokst, kunne jeg ikke vært mer fornøyd!! Ridgebacker blir stort sett mer enn store nok, så et lite eksemplar passer meg utmerket!

Hun har ikke fått løpetid enda, men vi venter i spenning. Mange sier at tisper gjerne roer seg litt etter første løpetid, men når det gjelder denne frøkna tror jeg det ikke før jeg får se det ;) En av søstrene til Prana har allerede hatt sin første løpetid, mens moren hennes hadde sin første løpetid rundt 13mnd. Så den kan vel dukke opp når som helst - eller drøye fram til sommeren.

Når det gjelder trening og nye kurs, har jeg landet på at jeg skal utsette Rally-kurs til sommeren. Tror den stakkars overbelastede hjernen til lille frøkna vår skal slippe å lære noe nytt akkurat nå. Istedet har jeg bestemt meg for å gå et repetisjonskurs innenfor hverdagslydighet i mai, for å stramme opp litt her og der, få litt ny inspirasjon, og drives litt framover. Sånt trenger man hjelp av en instruktør til!!

Det mest gledelige i denne frustrerende perioden er imidlertid at bindetrening endelig har blitt et verktøy vi kan ta i bruk. Før jul førte binding bare til stress og biting på bånd, noe som igjen førte til at jeg måtte stoppe henne - som igjen gjorde at hele vitsen med bindetrening falt bort. Poenget med bindetrening er jo at hunden skal lære seg at det skjer ingenting før den har roet meg ned. Men endelig funker det!! Virkelig kjempedeilig å ha fått igang dette verktøyet, for det trengte vi nå! Dermed vil de to siste mnd av puberteten forhåpentligvis føre med seg litt mindre frustrasjon enn de to første ;)

Tante Ro- og bindetrening er back in business!! Av-knapp i sikte ;)

Trene på å kjede seg er kjeeeeedeliiiiig....

Hatedager....

2011-02-11T18:42:00.002+01:00

Hm.... Etter noen dager i voksenhimmelen i begynnelsen av uka, er vi definitivt tilbake til puberthverdagen igjen.

Som jeg har skrevet om før - til det kjedsommelige føles det som - sliter vi litt med roen innendørs når det gjelder Prana. Hun har vrikelig stooooore problemer med å slappe av og legge seg ned på eget initiativ, og om hun ikke er i bur er hun på konstant vandring rundt på kjøkken, i gang og i stue på leting etter noe (ulovlig) å finne på. Jeg mener: om hun ikke finner NOE annet å drive med så gnager hun på stikkontakter!!! Snakker om å ha problemer med av-knappen!! I så henseende passer hun utrolig dårlig inn i vår familie for resten av oss er kjent for å ha en rimelig god av-knapp ;)

Men i forrige uke trodde vi at vi var kommet til himmelen!! Voksenhundhimmelen! To hele dager - og kvelder - på rad gikk hun rundt i huset uten å finne på nevneverdig med spikk. Ja, helt fritt var det selvfølgelig ikke, men på et akseptabelt nivå i det minste: sånn at jeg stort sett kunne bli sittende i sofaen og avlede henne derfra istedet for å måtte være på beina og fotfølge henne konstant. Dette toppet hun med å gå å legge seg! Helt frivillig!! Utenfor buret!!! Og sove!!!! Leeeenge!!!!! Flere ganger!!!!!!

Jeg og samboeren satt bare i sofaen og smilte til hverandre hele kvelden. Smilet gikk virkelig rundt på oss begge to! Og vi kjente på hvordan alt stresset over å ha vært konstant på beina for å gjete henne - i 7mnd!! - bare rant ut av kroppen. Det høres sikkert ut som om jeg overdriver nå, men det gjør jeg faktisk ikke. Vi har virkelig ikke smilt mye her hjemme det siste halvåret, og vi har vært slitne og oppgitte over hele situasjonen. Alle gode venner som orket å høre fikk jublende oppdateringer om utviklingen, og om den voksne hunden vi endelig hadde i sikte! Og lykken over å ha en hund i huset som ikke stresset oss bare bruste!

Men hvor lenge var Adam i paradis? Nei, ikke vet jeg.... Jeg kan ikke min bibelhistorie så godt, men vi fikk 2 dager. Nå er vi tilbake til den vanlige stressende puberthverdagen igjen. Med vandring, stjeling, hopping, biting og masing. Med en hund som beveger seg som en springfjær og braser inn i alt mulig - være seg møbler eller unger - og to oppgitte voksne som lurer på når dette marerittet tar slutt! Sterke ord? Ja.... Men som overskriften sier har jeg noen hatedager.... Det pleier heldigvis å gå over ;)

Treningssugen....

2011-02-10T22:34:00.000+01:00

Etter en lang vinter med mye snø, kulde og den sedvanlige apatien, begynner jeg å kjenne på kroppen at lyset er på vei tilbake og våren nærmer seg. Nå begynner jeg å bli treningssugen!! Og som vanlig er jeg i ferd med å gå litt overbord når tiltakslysten endelig melder seg....

Jeg er kjempesugen på å gå et kurs i Rally-lydighet. Tror det hadde passet både Prana og meg som hånd i hanske: Noen lydighetsmomenter, noen agilitymomenter, litt mer moro og litt mindre pirk. Eneste problemet er at jeg må kjøre litt langt. Bortimot 2 timer hver vei 3 helgedager og 2 hverdager. Det krever utrolig tolerant mann og svært velvillige barn for å få til. Heldige meg som har begge deler :)

Så har jeg fått organisert et blodspor kurs her i egnen i juni! Ei venninne av meg - som har konkurrert i bortimot alt som kan konkurreres i - skal holde et kurs for en liten gruppe på 5 ekvipasjer her i Sandefjord/Vestfold. Vi blir en liten gruppe med litt forskjellige raser, og veldig trivelige mennesker :) Gleder meg utrolig til det!!

Jeg er også i ferd med å få overtalt den ovenfor nevnte utrolig snille og tolerante mannen til at vi skal bruke en uke av ferien på Ukeskurs på Skeikampen i regi Lundqvist Hundeskole. Det blir en kombinasjon av familieferie og hundetrening, der ungene kan få være med litt på trening, og vi kan ta noen avbrekk med aktiviteter a la Hunderfossen eller andre ting som er gøy for alle. Noen som lurer på hvorfor jeg syns han er snill og tolerant? Fordi han selv i utgangspunktet interesserer seg null og niks i verken hundetrening eller hundearbeid. Han engasjerer seg rett og slett i min hobby og lidenskap! Jeg elsker den mannen!! Forhåpentligvis gir en uke på Skeikampen ham muligheter til å stå litt i ro og fred med fiskestanga og tankene sine :)

Sist men ikke minst særest er at jeg kunne tenke meg å gå et kurs i Retriever-arbeid.... Men en RR! ;) Grunnen er rett og slett at min gode venninne som skal holde blodsporkurset også holder kurs i Retriever-arbeid, og om det finnes en konkurransegren som imponerer meg stort når det gjelder samspill mellom hund og eier så er det Retriever-jakt! Der fins det utrolig masse å lære hundefaglig, og mange interessante momenter for noen og enhver! :)

Ja.... Nevnte jeg at jeg har en tendens til å gå litt overbord når jeg kommer ut av vinterdvalen?

Søt skrulle!

2011-02-01T14:26:00.003+01:00

Noen ganger ler jeg meg halvt ihjel av den snåle bikkja vår! Nå har hun igjen lagt noe nytt til lista som består av en rekke mer eller mindre skrullete gjøremål.

Når jeg står ved kjøkkenbenken og lager mat, skjærer brød eller rett og slett driver med noe annet mat-relatert, kommer hun vanligvis tuslende for å følge med. Hun har aldri fått (eller klart å stjele ;-) ) noe fra benken, og når jeg er på kjøkkenet sammen med henne belønner jeg henne alltid for å ligge i ro på teppet sitt. Dermed har jeg stort sett fått lov til å stå i fred ved benken samtidig som hun ligger i ro og overvåker det hele ;)

Idag, da jeg holdt på å smøre meg et par skiver, kom hun som vanlig tuslende, men stilte seg stille og rolig ved siden av meg. Men så, med den største selvfølgelighet, reiste hun seg på to, satte framlabbene på benken og kikket meg nyskjerrig inn i ansiktet som om hun prøvde å si: "Hva gjør du? Får jeg være med?"

Først ble jeg selvfølgelig streng og dyttet henne ned.... Hoppe på benken er IKKE lov her i huset, og det vet hun veldig godt! Men så måtte jeg bare le: Hva i all verden foregår i det topplokket? For hele ansiktsuttrykket og kroppsholdningen hennes sa meg at HUN mente at hun ikke gjorde noe galt..... Mulig hun bare syns hun var høflig som tilbød meg litt hjelp ;)

Hihihi... Hun er bare 8,5mnd og har allerede DEN personligheten!! Noe sier meg at vi får mange gode historier å fortelle rundt leirbålet i årene framover!! :D

Hundetrenerhumor: "Why did The chicken cross The road?"

2011-01-25T09:34:00.000+01:00

Pavlov: we fed the chicken on the opposite side of the road each day at 4 p.m. until the chicken’s autonomic system actually began causing the chicken to cross the road at 4 p.m. without even questioning the “why.”

B.F. Skinner: on prior occasions when the chicken voluntarily crossed the road, this behavior was followed immediately by a reinforcing consequence.

Cesar Milan: I bullied, chased, poked, and intimidated the chicken until it raced across the road, because I am a strong leader…

Barbara Woodhouse: You just say, “Walkies” with the right accent and place a crumpet on the other side of the road…

Karen Pryor: by associating R+ with road crossing and P+ with standing still, with a VR schedule, and offering a reward in keeping with the Premack principle, we increased the intensity and frequency of the road crossing behavior.

Bill Koehler: a few well-timed pops on the choke chain and the chicken was happy to cross the road.

Nicholas Dodman: I gave the chicken fluoxetine, sertraline, paroxetine, carbamazepine, and azapirone and then it was happy to cross the road.

Patti Ruzzo: I crossed the road, pausing every step to spit a treat out of my mouth like a human pez dispenser and the chicken followed along catching the treats.

Electric Collar Advocate: whenever the chicken does not cross the road I give it an electric shock. But do not worry, the shock is no more than you would feel if you walked on a carpet wearing socks and it does not bother the chicken at all. The feathers standing up and the smell of burning flesh mean nothing. In fact, they are happier having nice clear communication than they would be otherwise.

Yuppie: chickens are just like little people in feather jackets, and if you love them and give them diamonds and feel sorry for them all the time, they will be happy to cross the road for you.

Paris Hilton: Because I put it in a Gucci bag and carried it.

Shelter director: Any chickens that do not cross the road will be euthanized for their own good, and the others we will “adopt” out tomorrow for only $200 each. Please send us money so we can keep doing more of this important work!

HSUS member: I do not know anything about animals, I have never been around animals and am not really fond of animals, but we passed a law mandating that chickens be kept without cages because animals belong only in the wild and cannot be happy coexisting with man, so now they are walking wherever they want.

PETA member: chickens have the right to live in world without roads. Any chicken that lives within a hundred miles of a road is suffering an inhumane existence and might eventually be hit by a car so we should kill it today to ensure that it does not die tomorrow.

Hundetrenere på 5 år

2011-01-21T14:50:00.000+01:00

Det viser seg at jeg har to naturtalenter av noen hundetrenere på 5 år her i huset. Både O og N syns det er kjempestas å trene med Prana, og de observerer meg nøye når jeg trener.

N er mest ivrig, og kopierer meg både i teknikk og tonefall. Hun trener ofte med klikkeren, og belønner adferd hun liker. Utrolig bra, og mye mer virksomt for å få Prana til å oppføre seg rolig mot barna enn om jeg skal løpe etter og lære henne det!! Her om dagen holdt N Prana (med lopper i blodet) i ørene med myndig framtoning mens jeg ryddet på kjøkkenet: "Pjana: legge seg!!" og når Prana lusket bort på teppet i sitt og la seg ned fulgte hun raskt opp med å skifte "humør", og sa med entusiastisk stemme: "Bjaaaaa!!!"... og så fulgte en godbit så klart ;) Helt etter læreboka!

O lager sin egen vri på det hele. Jeg bruker en kombinasjon av forskjellige belønningsteknikker når jeg trener: klikker, ploffing (belønning av kontakt med godbit fra munn) i tillegg til ord som 'bra', 'værsågod', 'fri' osv som betingede forsterkere. Alt etter hva jeg syns passer best i hver enkelt situasjon. O har sittet og fulgt nøye med på alt, og kombinerer likesågodt alle teknikkene på en gang når hun skal trene med Prana. Når Prana gjør noe O vil belønne så starter O med å klikke, så putter hun en godbit i munnen, går bort til Prana, legger godbiten på gulvet og sier 'værsågod'. Alt dette mens hun hele tiden forklarer meg hva hun gjør og hvorfor hun gjør det. Noen som syns det høres forvirrende ut?? Det syns ikke Prana. Hun forstår O's tilnærming med den største selvfølgelighet og det virker som om de to har funnet ut at de skal gjøre ting på sin helt egen måte - så kan instruktører og lærebøker si hva de vil ;))

Stengt for ombygging!

2011-01-11T15:02:00.000+01:00

Ja, da er puberteten her. Med en hund som boffer og bjeffer på alle lyder som skiller seg fra de vante, om de kommer utenfra, fra tv'en eller fra oss. Med en hund som går i stooooore ringer rundt "skumle" båter og søplekasser - som har stått på samme plassen i månedsvis. Og med en hund som er "tilbake til valpestadiet" med enkelte av sine adferder.

Noen rolig avslutning på valpetida fikk vi aldri. Prana har vært mer eller mindre spinnvill hele tida. Hun er fremdeles i konstant aktivitet dersom hun får anledning til det. Om jeg ikke setter henne i arbeid, finner hun på noe selv. Fremdeles er det eneste stedet hun legger seg ned for å slappe av i buret. Hun må fremdeles "legges" - dvs at hun ikke går inn og legger seg selv dersom hun er trøtt eller sliten. Når hun er trøtt finner hun fremdeles - på ganske valpete vis - på masse prosjekter.... eller spikk som vi også liker å kalle det ;-) Og påfunnene blir bare mer og mer destruktive dess mer trøtt hun blir. Jeg innrømmer gladelig at dette blir ganske så slitsomt innimellom, og at det ikke er verdens enkleste oppgave å sjonglere en såpass krevende hund med to små barn som også skal ha sin del av oppmerksomheten. Dessverre blir det mye burtid på henne - mye mer enn jeg både liker og hadde tenkt det skulle bli. Men til gjengjeld får hun rikelig med tur, trening og aktivisering så jeg prøver å si til den dårlige samvittigheten min at det veier opp. Dessuten syns jeg det er en bedre tilbakemelding på uønsket adferd å legge henne der hun pleier å slappe av, enn å fly etter henne med kontinuerlige "Nei", "Stopp", "Kutt ut", og dermed både bruke opp grenseordet vårt og bryte ned samarbeidet. For hun lystrer utrolig godt på "Stopp". Hun bryter adferden hun holder på med og henvender seg forventningsfullt til oss....... Det er bare det at hun tydeligvis har æresmedlemsskap i kortidsminneforeningen ;-) Så etter få sekunder er hun igjen er igang med den samme eller en ny uønsket adferd.

Utendørs er hun imidlertid en helt annen. Der får hun utløp for all energi og virketrang, og hun er helt super å ha med seg på tur. Hun går stort sett løs hele tiden (bortsett fra langs veien) og kommer fremdeles (til tross for pubertet!!!) som et skudd på innkalling! Hun går kjempefint i bånd, og er veldig oppmerksom og oppfinnsom når vi trener. Kontakten hennes er kjempegod, og hun er lett å avlede fra forstyrrelser. Vi har begynt å trene litt transportetappe, og hun er kjempeflink og syns det er veldig gøy! Så mange kommando-ord kan hun ikke enda, men det skyldes nok mest latskap fra min side. Jeg er en jo en typisk RR selv, og er såre fornøyd når øvelsen er 80% i boks ;-) Der får jeg nok sette inn litt mer jobb i treningen framover.

Sosialt og miljømessig fungerer hun også veldig bra. Hun går godt overens med alt av hunder og tilpasser lekestilen sin til den hunden hund møter. Som valp har hun vært ganske menneskeglad. Det ser jeg at er i ferd med å endre seg litt nå. På typisk RR-vis er hun nå blitt mer uinteressert i mennesker hun ikke kjenner - rent bortsett fra barn. Dem er hun nyskjerrig på uansett ;-) For tiden kan det virke som hun misliker å bli tatt på av folk hun ikke kjenner, og hun trekker seg unna. Jeg kan imidlertid ikke se noe fryktadferd hos henne, men mer en varhet. Det er nok også ganske typisk for en RR å ikke ville bli klappet av hvem som helst, da de både er temmelig reserverte av natur og har en stor kroppssone. I tillegg tar jeg det som en naturlig del av puberteten, når "alt" liksom blir litt "skumlere". Men for sikkerhets skyld kanskje vi skal begynne å jobbe litt forsiktig med det, så det ikke utvikler seg videre.

Vel, vel. Pubertet er litt sånn "Hang in there....." for oss hundeeiere. Og siden vi ikke har fått til spontan ro inne så langt, er det nok bare å smøre seg med tålmodighet noen måneder til....... For innen påske kommer den roen nok garantert ikke ;-)

Navn med mange bokstaver foran

2010-12-02T11:42:00.001+01:00

En del hunder får, etterhvert som karrieren innenfor ulike konkurransegrener skrider framover, en hel haug med bokstaver foran navnene sine. Siden jeg ikke konkurrerer har jeg ikke filla peiling på hva alle disse bokstavene betyr, men det ser jammen staselig ut ;-)

Så jeg tenkte jeg skulle finne noen fine bokstaver som passer godt til frøkna vår. Det at hun nok ikke kommer til å stille i så mange konkurranser bør jo ikke være noen hindring for å få seg et posh navn, eller hva?

Her er noen varianter:

- PhD Beyo-Bel C'est Prana
- 4WD Beyo-Bel C'est Prana
- ATV Beyo-Bel C'est Prana
- HKH Beyo-Bel C'est Prana
- LOL Beyo-Bel C'est Prana
- VIP Beyo-Bel C'est Prana

Selv om alle disse kunne passe godt på forskjellige måter, er det to andre navn som er mest aktuelle for øyeblikket. Nemlig:

- ASAP Beyo-Bel C'est Prana

... eller:

- ADHD Beyo-Bel C'est Prana

ASAP Beyo-Bel C'est Prana i farta!! ;-)

6 mnd

2010-11-30T10:11:00.000+01:00

For snart 2 uker siden rundet Prana 6mnd. Puh!! Nå er vi halvveis gjennom det første hektiske året :-)) Mens Prana 5mnd var så og si en tro kopi av Prana 3mnd - med unntak av størrelsen - har det begynt å skje litt endringer i løpet av den siste måneden.

Og apropos størrelse: Prana veier for øyeblikket ca 25 kg og er ca 59 cm høy. Lengden fra skulder/nakke til halerot er ca 59 cm. Alt er oppgitt i ca fordi frøkna ikke er den letteste å veie/måle..... Det er tydeligvis fryktelig vanskelig å holde seg såååå lenge i ro ;-)

Noen små tendenser til pubertet har vi begynt å merke, selv om det nok tar en stund enda før den setter inn for alvor. Hun har fått litt mer "meninger" og sier litt skarpere i fra til hunder som ikke oppfører seg sånn som hun vil. Før prøvde hun bare å leke seg ut av de fleste situasjoner. Hun viser også litt tendenser til å "lukke ørene" og "ha glemt" hva vi trente på i går, men for det meste er hun fremdeles veldig lydhør. Jeg har i tillegg merket meg at enkelte hannhunder reagerer litt anderledes på henne nå, og begynner å behandle henne mer som en tispe enn en valp, så det er tydelig at luktbildet hennes er i ferd med å forandre seg.

Den siste måneden har hun også begynt å bli litt mer kosete. For en måned siden hadde hun stort sett ikke tid til å kose, for hun hadde så mye hun gjerne skulle ha gjort hele tiden. Virketrangen hennes tok fullstendig overhånd. Da var hun også fremdeles ganske bitete på hender og klarte ikke ligge/sitte i ro og nyte kosen. Det har endret seg veldig og vi har fler og fler korte kosestunder der hun ligger på siden eller på rygg og bare nyter den gode kosen hender kan gi. Hun klarer imidlertid ikke ligge stille så lenge av gangen, så det blir kort men godt ;-)

Hun klarer heller ikke helt å holde rolig sammen med ungene enda. De er fremdeles altfor spennende med alle sine raske bevegelser, og med ansiktene som hun så gjerne vil slikke så nærme at hun fristes til å hoppe opp på dem hele tiden. Men etter hun har vært på tur og fått ut litt energi, kan vi ha en liten kosestund på gulvet der jeg og ungene sitter og stryker henne. Jeg må være med for å kontrollere at hun ikke begynner å tulle med dem - ungene er kjempeflinke til å være rolig og stryke rolig og forsiktig på gode steder :-) Ungene har også begynt å trene kontaktøvelser med henne, så forventningene hennes om at de har noe annet å tilby enn bare å være "kullsøsken" ser jeg nå er i ferd med å øke!

Det mest gledelige er at vi begynner til å se litt tendenser til ro hos henne, og at hun begynner å få en evne til å skru av og på energistrømmen. Hun har riktignok fremdeles voldsomt med energi, men den virker ikke lenger u-uttømmelig og spruter ikke i så mange retninger. Hun har utviklet en fin ro i buret der hun både kan ligge rolig og følge med på livet i familien, eller legge seg ned for å sove når hun ikke gidder følge med. Den samme roen har hun imidlertid enda ikke fått på utsiden av buret, og løs i huset må hun fremdeles gjetes kontinuerlig. Hun er verdensmester til å finne prosjekter og tygge på, rive fra hverandre eller rett og slett bare destruere..... uansett hvor mye jeg rydder unna. Tanken har slått meg at hun kanskje burde vært satt i arbeid som kompostkvern på fyllinga ;-) Men heldigvis jobber tiden for oss på dette området, og det er bare et tidsspørsmål før hun tar med seg den fine roen hun har utviklet i buret sitt ut på utsiden av buret. Og når hun gjør det - ja da har jeg den perfekte hunden!! :-))

Her er noen bilder fra et par uker siden da Prana hadde playdate med brødrene sine: Ceasar og Caos - bare to dager etter de alle tre rundet 6 mnd. De er utrolig forskjellige, men fantastisk fine individer alle 3 - både eksteriørt og "interiørt" ;-)

Full fart på stranda

Prana og Ceasar side ved side

Caos (til v.) og Ceasar (til h.)

Prana bosser litt med brødrene sine

Mulig du er størst i kroppen... men jeg er størst i selvbildet ;-))

Ceasar og Caos

Ceasar, Caos og Prana

Juhuu!!! Full fart forover folkens!!!

Fra barnemunn V

2010-11-11T09:42:00.000+01:00

O hadde litt problemer med å få sover her om kvelden, og vanligvis er det pga at hun tenker på skumle eller ubehagelige ting. Vanligvis pleier vi å "bytte ut" de skumle tankene med fine tanker istedet. Så jeg satte meg på sengekanten og lurte på om vi skulle finne noen fine tanker hun kunne tenke på. Da svarte hun:

"Mamma, jeg sover best når jeg ikke har noen tanker i hodet, jeg."

5-åringen min har jammen fått med seg noe mange mennesker bruker et halvt liv på å oppdage ;-)

Burjenta

2010-11-10T17:59:00.002+01:00

Buret er et sted Prana tilbringer en del tid for tida, både om natten og om dagen når det ikke skjer noe annet (les forrige innlegg;-) ). Jeg har hatt en del dårlig samvittighet for at det blir så mye burtid på henne, men det ser det ikke ut til at det er noe grunn til at jeg skal ha.

I det siste har hun nemlig begynt med noe nytt. Når vi kommer inn fra tur, hun har trent litt eller er ferdig med å spise løper hun inn i buret sitt, som står inne på kontoret mitt, og sitter der som et tent lys og venter på oss. Hun venter så klart på godbiten hun pleier å få når hun går inn i buret på eget initiativ - det har hun nemlig fått fra dag 1 ;-) Men dersom jeg syns hun kan fortsette å gå fritt i huset - og ikke ser noen grunn til å stenge henne inne - kommer hun løpende ut igjen og begynner å mase: hoppe, dytte med snuta, løpe inn i beina på oss eller andre mer eller mindre plagsomme teknikker for å få vår oppmerksomhet. Så fort jeg snur meg mot henne løper hun som en pil inn på kontoret og setter seg i buret sitt igjen - ventende på godbiten..... Så - enten jeg overser henne eller kommer inn og belønner henne - kommer hun ut og gjentar prosedyren. Dette gjentar seg helt til jeg ikke gidder mer og stenger døra på buret - noe som jeg som regel gjør ganske raskt. Jeg er nemlig ikke så veldig tålmodig når det gjelder masing........ Når jeg så stenger burdøra, legger hun seg rett ned for å slappe av eller sove!

Det samme kan hun gjøre dersom hun går rundt i huset og finner på spikk - og vi følger etter for å stoppe henne (igjen: les forrige innlegg ). Det er akkurat som om hun tenker: Nei, her ute i stua havner jeg visst bare i trøbbel...... like greit å legge seg i buret.....

Det er godt å se at hun begynner å få et forhold til at det å ligge og gjøre ingenting er en del av tilværelsen - og en hyggelig del av tilværelsen..... Men legge seg for å slappe av med åpen dør??? Nei det er visst ikke en del av repertoaret ;-)

NEI! STOPP! KUTT UT!

2010-11-08T09:56:00.001+01:00

Disse ordene brukes mye for tida! Vel er valper søte og morsomme, men Åh så plagsomme! Prana har veldig problemer med å bare ligge ned og gjøre ingenting, så selv om hun får nok tur og hjernetrim er hun en prøvelse innendørs. Når jeg har henne løs i huset må jeg stort sett regne med å ikke få gjort noe annet enn å gjete henne. Uansett hvor mye jeg rydder unna, eller hvor mange deler av huset jeg stenger av, finner hun prosjekter som ikke akkurat er ment å være hundeaktivisering.

Vi bruker både bur og bindetrening mye, men det beste er egentlig buret for når hun ligger i bånd må jeg hele tiden følge med på henne for at hun ikke skal tygge på båndet, hoppe opp i vinduskarmen, tygge på teppet e.l. Min forrige RR lå aldri i bur (han fant heller ikke på så mye spikk) så all denne bur-bruken er uvant for meg og gir meg litt dårlig samvittighet. Men i bunn og grunn ser det ut til at Prana liker seg i buret sitt og slapper godt av der. Egentlig er det vel det eneste stedet hun skrur ordentlig av, så sånn sett kan man kanskje si at hun trenger å ligge der.

Men selv om hun ligger mye i bur når vi er hjemme, får hun sjansen flere ganger om dagen til å oppføre seg "riktig" når hun går løs. Og så lenge hun vandrer rundt uten å finne på spikk, eller springer rundt og leker med sine egne leker (hun er så kjempesøt når hun gjør det...... ;-) får hun være ute sammen med oss. Men for tida er det en helt annen situasjon som er mer vanlig. Here's the drill:

Stor valp vandrer rundt i huset, finner noe hun ikke får ta/tygge på/leke med, vår respons: "Prana: Stopp!" Herfra fins to mulige hendelsesforløp:

Hendelsesforløp 1:
Valpen hører ikke etter. Vi fortsetter: "Prana: Stopp!!!" Valpen hører ikke etter. Vi: "SSSTOPP!!!! Valpen hører ikke etter. Valpen taues av gårde og bindes fast. Valpen tygger på båndet Vi: "Stopp!" Valpen hører ikke etter. Vi:"Stopp" Valpen hører ikke etter. Valpen legges i buret.

Hendelsesforløp 2:
Valpen hører etter. Vi: "Braaaa!!" Valpen vandrer videre til neste forbudte sted/gjenstand. Vi: "Stopp!!" Valpen hører etter. Vi: "Braaa!!" Valpen vandrer videre. Vi: "Stopp!!" Valpen hører ikke etter. Valpen taues av gårde og bindes fast.... osvosv.....

Og sånn går no dagan......

Fra barnemunn IV

2010-10-24T19:27:00.000+02:00

Newton er stas barne-tv her i gården. Masse kunnskap å plukke opp for små, kunnskapstørste sjeler, og fartsfylte innslag. Idag var det et innslag med tandehopping i fallskjerm. Etter å ha sittet som fjetret og fått med seg hver minste lille detalj i forberedelsene og fulgt nøye med på selve hoppet, snudde N seg til meg og sa:

"Mamma! Det der er IKKE for barn, altså!"

.... ikke for voksne heller tenkte jeg stille for meg selv.......

5 måneder

2010-10-21T10:18:00.001+02:00

Prana 5 mnd likner ganske mye på Prana 3 mnd. Hun har masse energi som spruter vilt når hun får sjansen til å guffe på. Av-knappen er vel ikke helt på plass enda, men hun roer seg veldig bra i buret sitt og det begynner å komme seg i bånd også. Spontant legger hun seg derimot sjelden ned. Hun MÅ liksom finne på noe hele tiden og kan vandre rundt og rundt i huset etter stadig nye prosjekter i et par timer hvis hun får lov. Hvis vi bare lar henne vandre blir hun gradvis mer og mer destruktiv ettersom hun blir trøttere og trøttere, til slutt står hun bare og svaier midt på gulvet..... Men legge seg ned?? Nope!

Utendørs er hun imidlertid en drøm! Hun er oppmerksom og tillitsfull. Lydhør (enn så lenge.....) og utforskende. Hun er veldig robust og uredd, og så langt har vi ikke truffet på noe som har skremt henne ordentlig, selv om hun nok syns det var ganske guffent da vi oppholdt oss en liten stund ved et skate-anlegg. De fleste mennesker og hunder vi møter tar hun på strak arm, og tilpasser språket og lekestilen sin. Hun er veldig morsom å trene med og har en super kontakt. Vi har begynt og gå spor og det går som en drøm - selv om jeg syns hun er litt vel heit i sporet. Vi får se om ikke vi får bremsa tempoet litt etterhvert.... Hun har jo som sagt litt høyt tempo på det meste.

Eneste vi "sliter" litt med er som nevnt roen innendørs - men den kommer jo med tid og stunder. Jeg har til gode å se en voksen RR som ikke elsker å ligge og snorke og late seg i myke dyner når sjansen byr seg. I tillegg er hun fremdeles ganske bitete etter hender og bein. Hun gjeter veldig etter føtter og buksebein - særlig når hun er sliten, og har ikke helt skjønt at armer som skal kose med henne ikke liker å bli tygget på. Begge de to siste tingene syns jeg imidlertid jeg ser tegn til bedring på, så vi får bare fortsette å jobbe med det. Hun har nesten helt sluttet å bite etter hendene mine når jeg koser med henne, men det gjenstår en del arbeid før hun klarer og være rolig med ungene.

Vi går for tida et grise-dårlig valpekurs - og jeg irriterer meg grønn. Det er et såkalt klikkerkurs - der alt handler om positiv forsterkning. Vel og bra, og igrunnen det jeg var ute etter, MEN: Får noen ganger lyst til å fortelle instruktøren at positiv forsterkning funker like godt på mennekser som på hunder...... Og at mennesker OGSÅ lærer veldig dårlig når teknikken går ut på å fortelle om alt som blir gjort feil..... Men, men - Prana får i det det minste trent med andre hunder til stede selv om jeg føler at jeg har kasta penger ut av vinduet. Jeg prøver så godt jeg kan og putte bomull i ørene og bite meg i tunga, sånn at vi kan går kurset ferdig og kanskje plukke opp et og annet godt tips som kan slumpe til å komme rekende.....

Her er noen bilder av skjønnheten vår:

Eier til vanlig ikke ro i rompa, men HAR faktisk lært
meg å bli sittende en liten stund, altså ;-)

Fugl??

Lunsjen inntas som regel i form av et stort godbitsøk

555

2010-10-18T20:54:00.000+02:00

3x5 må vel være en god betegnelse på uka som er gått. På fredag fylte mine to to-beinte valper 5 år! 12 høystemte menneske-valper i alderen 5 til 6 år føyk rundt her hjemme i 2 timer til ende. Det var kle-ut-bursdag, og vi hadde besøk av noe sånt som 5 prinsesser, 2 feer, 1 Pippi, 1 Spiderman og 1 krokodille (tror jeg). I tillegg stilte mine egne snupper som henholdsvis prinsesse/fe (litt usikker på hva) og enhjørning/heks (hun startet kvelden som enhjørning, og avsluttet som heks). Stor stas og mye moro, men jeg må vel inrømme at da det hele var overstått satt alfa-hannen og alfa-hunnen i sofaen og peste..... en real påkjenning må jeg si ;-)

På lørdag fylte min firbeinte valp 5 måneder, og det ble feiret med litt mer avslappende aktivitet: 3 timer sportrening i skogen. Virkelig helt i min gate ;-) Energi-lagrene ble grundig fylt opp, og det var godt for i går brakte det løs igjen med familie-fest for 5-åringene. Vi var vel et sted mellom 15 og 20 personer fra 0 til 74 år her hjemme. Har faktisk ikke helt oversikten over hvor mange vi var, men det er ikke så nøye. Moro var det, men jammen er jeg glad vi slipper unna med en gang i året!

Mye aktivitet

2010-10-10T21:10:00.001+02:00

Det er blitt mye aktivitet og lite blogging siste ukene. Dette skyldes syke barn, syke voksne, bursdagsbarn, diverse uferdige prosjekter her hjemme som jeg har fått det for meg at skal bli ferdig - og diverse hundeaktiviteter. Vi har trent spor, hatt treningskvelder med hverdagslydighet, gått oss vill på tur i Marum og begynt på klikkerkurs. PC'en har fått lite oppmerksomhet - og det er egentlig veldig deilig.

I dag har Prana og jeg hatt en lang og fin dag i skogen sammen med Cesar (broren til Prana) med mamma Monica, og Feline (liten, søt cocker spaniel-senorita) med mamma Sandra. Jeg fikk med meg Sandra og Monica på sporing første gang for to uker siden, og de ble helt hekta etter første forsøk!! Så klart ;-) Som om jeg hadde ventet noe annet..... hihi. Sporing er jo så kjempegøy og man blir jo så utrolig stolt av hunden sin som kan dette helt av seg selv! Og jeg er strålende fornøyd med å ha fått dem hekta, siden det betyr at Prana og jeg har funnet oss noen skogstroll vi kan dra ut og spore sammen med. Alltid mye morsommere å trene sammen med noen enn aleine!

Prana sporet kjempefint i dag! Hun fikk litt store utfordringer da jeg rotet meg bort i litt vanskelig underlag og måtte legge inn en vinkel og en kryssing av sti pga tett kratt. Men frøkna taklet det med glans! Virret litt på det vanskelige underlaget, men utredet vinkelen helt eksemplarinsk og krysset stien uten å nøle. Eneste jeg har å utsette på sporingen hennes er at hun har litt høyt tempo, og har en tendens til å bli litt heit i sporet når hun er ordentlig på. Men hun er stort sett grei å holde igjen, så det er ikke så ekstremt. Enda ihvertfall ;-) Høyt tempo i sporet kan jo bli litt selvforsterkende. Jeg kommer derfor til å prøve ut et par ting for å se om det påvirker tempoet hennes. Det ene er å legge eldre spor. Mulig jeg prøver meg på et halvdøgn gammelt spor snart. Det andre jeg skal prøve er å legge tett med bittesmå, men veldig gode godbiter i sporet for å se om hun setter ned tempoet litt for å få dem med seg. Til nå har jeg lagt tørre og ikke så luktsterke godbiter i sporet. Årsaken til det er at Balder veldig lett gikk over til å jobbe på overvær hvis det var for mye lukt fra godbitene som lå i sporet. Blir interessant hvordan det påvirker Prana. Ny hund, nye utfordringer og dermed også nye tilnærmingsmåter. Herlig! Man lærer så lenge man lever - og man lærer masse av hver nye hund :-)

Lille Feline - som egentlig er eldst av de tre hundene med sine 7mnd på nakken - er et sportalent! Rett på, full fart og ingen nøling i kryssinger eller utfordringer hun møter. Denne frøkna visste fra første forsøk hva hun skulle gjøre, og driter en lang marsj i godbitene som ligger underveis i sporet. Hun driter for øvrig en lang marsj i sporslutten også ;-) Ingen tvil om at det er luktbildet som er hennes største motivasjon: hun plukker opp "mammas" spor lenge før sporet "har begynt". Felines eneste problem er at hun har med seg et menneske på slep. Det tror jeg nemlig den lille frøkna syns er høyst unødvendig! Sandra syns hun gikk litt dårligere idag enn første gang vi gikk spor, for hun virret mer og stoppet mer opp underveis. Jeg gikk bak og så på mens de sporet, og tror egentlig det er motsatt. Idag tror jeg nemlig lille frøken Feline oppdaget at hun hadde med seg mamma på slep og at hun ikke sporer aleine. Og det er jo et stort skritt i riktig retning ;-)

Men den som imponerte meg mest i dag var Cesar! Forrige gang vi var ute - og han gikk sitt første spor - tror jeg ikke han skjønte bæret. Og Monica hadde sin fulle hyre med å unngå at han baksporet for å ta godbitene han hadde gått forbi. Ingen av oss trodde egentlig han hadde fått så mye med seg av hva han drev med, for han virret veldig mye rundt på begge sider av sporet og måtte ha veldig mye hjelp for å bevege seg fremover i sporet. Idag var det noe helt annet! Han sporet så nøye, nydelig og i et perfekt og rolig tempo at det var en fryd å se!! Han jobbet nøye med å få med seg alle godbitene underveis, og konsentrerte seg utrolig godt om oppgaven. Han gikk bare av sporet en eneste gang helt mot slutten, men da tror jeg at han begynte å bli mektig sliten i huet så det er ikke rart. Etter en liten pause hvor han stirret ut i løse lufta tok han seg inn helt på egen hånd og fant sporslutten til stor jubel fra meg, Monica og Sandra! Håper ikke vi skremte vettet av ham..... Bare de som har drevet med sporing vet hvorfor tre voksne damer plutselig kan bryte ut i vill jubel midt ute i tjukkeste skauen ;-)

Alt i alt en strålende dag! Og det som er så kult med sporing er at man lærer minst like mye - om ikke mer - av å gå bak og se på de andre som sporer, som det man lærer når man sporer med egen hund. Alle hunder er forskjellige, med forskjellige utfrodringer og det er veldig spennende å finne ut av!

Prana på!

Naturens skattekammer

2010-09-24T16:39:00.000+02:00

Naturen byr på delikatesser året rundt. Det er bare å bruke nesa og forsyne seg av overfloden. Her er Pranas (og Balders) favoritter:

Forsommer: markjordbær
Høysommer: bringebær
Sensommer: blåbær
Høst: nyper, epler og annen nedfallsfrukt
Hele året: skall avblåskjell

..... og man forsyner seg stort sett rett fra busken. Friskt og helt ferskt skal det være ;-)

Stakkars, lille ville pike

2010-09-20T19:10:00.001+02:00

I dag øser det ned! Skikkelig, skikkelig vått regn som trenger inn over alt, og Prana er ikke spesielt begeistret. Men: dyret MÅ ut - ellers blir hun uutholdelig å ha innendørs. Til vanlig er hun nemlig bare ekstremt slitsom å ha inne ;-) Etter å ha prøvd ut diverse aktiviseringsformer og -mengder de siste ukene har vi funnet ut at det er helt umulig å aktivisere bort energinivået hennes. Lange turer, korte turer, klikkertrening, søk, byturer, skogsturer eller hva det nå er vi gir henne: Uansett aktivitetsmengde og lengde sover hun stort sett bare i 2 timer, hvorpå hun våkner opp er klar for samme runde en gang til. Det eneste vi har oppnådd med all denne aktiviseringen er en gryende tendens til at hun øker utholdenheten - både fysisk og mentalt. Og en hund som trenger 3 timer tur og 2 timer aktivisering om dagen har vi overhodet ikke mulighet til å følge opp! Så dermed har vi bestemt oss for å trappe ned på mengdene - siden det ikke gjør noe fra eller til uansett - og fokusere treninga på ro og "kjede seg". De som kjenner meg godt vil si at jeg vender tilbake til utgangspunktet ;-)

Men uansett: Et par turer ut hvor hun får løpt skikkelig av seg må hun som et minimum ha hver dag. Så jeg tredde på meg regnutstyret og halte henne med meg ut på tur - på ett område er hun iallefall en ekte RR: Nei, jeg tenker ikke på vannskrekken, men på staheten. Har hun bestemt seg så gir hun seg ikke på harde møkka. Synd for henne at ikke jeg gjør det heller ;-) Etter en times tur i skogen var vi rimelig søkkvåte begge to, og veldig lettet hoppet frøkna inn i bilen. Men da vi kom hjem - og det fremdeles øste ned like herlig - blånektet hun å komme ut av bilen for å gå de 20 våte metrene inn i den varme og tørre stua.

Vel.... jeg bærer ikke bikkjer inn i huset og jeg mener alvor når jeg sier at jeg er staere enn en Ridgeback...... Jeg ga henne 2 sjanser på å hoppe ut av bilen og bli med inn - og nå sitter frøkna i bilen og sturer. La oss håpe på en skikkelig våt og kald høst, så kanskje jenta med vannskrekk finner ut at det lønner seg å ligge helt stille og late som at man ikke finnes innendørs ;-)

Stakkars, lille ville pike ;-)

Hjemmetur

2010-09-17T13:27:00.024+02:00

Endelig fikk jeg somlet meg til å ta med kamera på tur. Så langt har september vært virkelig strålende her i Vestfold, med den ene soldagen etter den andre. På sånne dager er det aller beste å ta på seg langtur-skoa, og gå tur hjemmefra. Her er noen bilder fra turen vår idag. Alt i alt var vi vel ute i 2 timer tenker jeg :-)

Litt fuglejakt på de hjemlige svabergene ble det tid til.
Prana demonstrerer snik.......

.....angrep.....

.....eh.....svømmetur? Nei takk! ;-)

Litt blåskjellsøk ;-)

Får jeg godis nå?

Deilig å løpe fritt på stubb-jordene

Sporkoden knekt

2010-09-14T19:44:00.000+02:00

Idag har Prana gått et helt supert spor! Ble så imponert over henne!! Fant et veldig fint og åpent skogsterreng i nærheten av Hjertås - uten tråkk,stier og blåbærlyng :-) Her la jeg et godbitspor med ca 50-60m lengde, relativt rett frem (men fulgte terrenget), ca 10-15m avstand mellom godbitene og kongen fylt med godbiter i slutten. Sporet fikk ligge ca 30min før vi gikk det.

Gikk så en liten tur mens jeg ventet på at sporet skulle bli klart, og vi gikk motsatt vei sånn at hun ikke skulle få mine duftspor før vi kom til selve sporstarten. Vi krysset på i ca 90gr vinkel og hun tok opp vitringen fra sporet ca 5-6m fra selve sporet. Deretter gikk hun rett på, midt i sporgaten, nesa i bakken og fint tempo. Hun hoppet over de fleste av godbitene, og plukket bare med seg et par stykker. To steder gikk hun ut av sporet og fulgte et eller annet ut mot siden. Jeg lot henne gå ca 4-5m før jeg holdt igjen i lina. Aller helst vil jeg hun skal gå ut og finne ut at hun skal gå inn igjen selv, men jeg føler foreløpig at hun ikke har nok erfaring med hvilket duftspor det er riktig å følge, så jeg holder igjen. Når vi har gått tre-fire spor til tror jeg at jeg vil la henne gå litt lenger for å se om hun kan finne veien tilbake selv igjen. Som vanlig var det stor lykke ved sporslutt der hun fant den elskede kongen sin full av godbiter :-) Apport har vi ikke begynt å trene enda - jeg vil vente til hun har sluttet med valpetyggingen - så jeg legger ikke noe vekt på at hun skal plukke opp gjenstanden, men tenker at det er fint at hun er vant med at det ligger en gjenstand som markerer slutten. Så kan vi etter hvert, når apporten sitter, bytte godbiter mot gjenstand som feiring av sporslutten.

Jeg er virkelig strålende fornøyd med sporingen hennes! Det går så lett og problemfritt framover. De neste sporene kommer jeg til å ha fokus på å øke lengden og utholdenheten hennes i sporingen, og fortsette med rette og buede spor, så prøver vi oss på vinkler når hun orker ca 150-200m uten å feile noe særlig.

Som vanlig glemte jeg ta med meg kamera på tur, men skal skjerpe meg å få lagt ut noen nye bilder de neste dagene

Fra barnemunn III

2010-09-14T09:12:00.000+02:00

Det er mye kladding på vinduene om morgenen når Pappa drar på jobb og det skal vinkes intenst og lenge fra to nesten-femåringer. Mens hun klemmer ansiktet og begge hendene mot ruta sier N til meg:

"Mamma, du bryr deg ikke om det blir masse gris på vinduet du!"
Jeg: "Nei, det syns jeg ikke er så nøye!"
N: "Nei, for du blir ikke så stressa over at du ikke kan se ut av vinduet!"

Hehe..... må vel innrømme at jeg ikke akkurat har støv på hjernen, nei ;-)

Finne avknappen selv

2010-09-07T18:46:00.000+02:00

Siden Prana kom til oss for snart 2 mnd siden, har vi jobbet med å få på plass av-knappen hennes. Dvs at hun f.eks kan ligge i ro å observere livet rundt seg uten å måtte være oppi livet hele tiden. Og at hun kan være løs inne uten å begynne og jakte på eller tygge på alt som er tilgjengelig - herav: tær, legger, sofa, bord, stoler, lister, gulvet, veggen....... Vi har hatt en fjern drøm om at hun på et eller annet tidspunkt bare kan ligge og slappe av uten å måtte være i aktivitet (les: at vi må gjete henne) hele tiden. Foreløpig har hun måttet ha hjelp av bur eller bånd for å få det til.

I går bestemte vi oss for at det var på tide å prøve om hun kunne klare å finne av-knappen selv. Vi hadde ingen andre planer enn å ligge og kope foran tv'en etter at ungene hadde lagt seg, og hun hadde en dag bak seg med godt med tur, søksoppgaver og stimuli. Da hun kom inn fra kveldsturen ga vi henne først et tygge-bein som hun lå og koste seg lenge og vel med, bortimot en halvtime kan jeg tenke meg. Når dette var borte begynte hun å vandre hvileløst omkring. Fant lekene sine en etter en og ga hver og en av dem en omgang med snik, angrep, avlivning og bære-hjem-byttet. "Hjemturen" med hvert bytte må ha vært lang for hun bar omkring hver leke i evigheter, og gallopperte stolt rundt med halen rett til værs ;-)

Når alle lekene hadde vært i ilden gikk hun igang med hvileløs vandring igjen. Så var hun igang med "tannrens", dvs gnaging på inventar. Skohylla - selv om den er sperret med en kompostgrind er yndet startsted. Kompostgrinda dytter hun overende med et skikkelig smell - så er det bare å velge og vrake i sko. At hun innimellom får grinda over seg bekymrer henne ikke det minste. Så over til peishylla med noen plankebiter, så veggen på kjøkkenet, teppet i gangen, stikkontakt i stua (PRANA-NEEEI!!!), dunken med plastemballasje, skohylla i gangen, radiatoren i stua, skohylla i gangen, teppet i gangen, tripp-trappstolene på kjøkkenet, gulvet i stua, listverk i stua ...... ja jeg har sikkert glemt noe, men det meste er gnagbart iflg Prana.

Etter å ha holdt på med dette lenge og vel - og blitt kontnuerlig avledet like lenge - begynte det å bli lite initiativ igjen i dama. Men legge seg ned? Nope! Hun begynte igjen å vandre hvileløst rundt - men denne gang var det defninitivt noe i henne som sa at hun trengte en liggeplass :-) Ruta var omtrent: Teppet i stua, teppet i gangen, buret, båndet vi bruker til å binde henne med... rundt og rundt gikk hun, og innimellom stoppet hun opp og kikket på oss for å se om vi skulle komme "å legge" henne. Til slutt var hun så trøtt at hun bare stod og svaiet midt på gulvet i stua.

Men omsider, etter å ha prøveligget flere steder og flyttet seg litt rundt, deiset hun ned på hundemadrassen ved siden av sofaen og sovnet!! Det tok "bare" 2,5t. Godt det var en bra tv-kveld ;-)

For en oppdretter!!

2010-09-06T10:30:00.007+02:00

Må bare skryte litt av oppdretteren min, som er så engasjert og tilgjengelig for hjelp. Vi har strevd litt med å knekke koden for håndteringstrening med Prana. Hun har mye energi, lite ro i kroppen, defekt av-knapp og har av den grunn veldig lett for å bli bitete etter hender - og føtter, tær, fingre, legger osvosv - dersom hun ikke har noe annet å finne på. At man bare kan ligge rett ut og slappe av og nyte livet er ikke en del av repertoaret – enda! ;-) Vi mistenker henne for ikke å ha lest rasestandarden grundig nok, og lurer litt på om vi burde begynne å lese den for henne på kvelden før hun skal sove.

Av den grunn er det blitt heller dårlig med kloklipping. Det er vel en klassiker, er det ikke? Vi har prøvd oss fram på litt forskjellige måter, og konkludert med hva som iallefall ikke funker ;-)

- Godbiter = kok
- Trøtt valp = kok
- Uthvilt valp = kok
- Kos = .....Mmmmmm, deilig.... nei forresten: kok!

I går tok Hilde seg en tur hit - mellom to fjøsstell og på slutten av ei full uke. Fantastisk i seg selv, spør du meg! Prana fikk leke litt med bror Caos først, og etterpå satte vi oss i den deilige sola på terrassen for å jobbe litt med kloklippingsproblemet. Hilde satte seg på gulvet, tok Prana mellom beina og sjekket først om hun var kilen. Neida, det er hun ikke ;-) Deretter jobbet hun med den største ro og selvfølgelighet fram mot at Prana lå stille på siden uten å kjempe. Man kan vel kanskje kalle det en form for mild tvang, men sånn som det opplevdes for meg som satt ved siden av og så på var det mer i form av en hjelp til å slappe av og finne roen i kroppen. Rolige hender, rolig kropp, rolig stemme, rolig pust (høres egentlig ut som en yoga-time) Ingen brå bevegelser, ingen kraft, bare rolig holde fast til Prana lå stille av seg selv. Når hun lå stille uten at Hilde holdt begynte vi å klippe klørne, og på to ganske korte økter (hun fikk en pause til å gå litt rundt imellom) hadde vi klippet alle klørne uten den minste protest eller rykking i valpekroppen. Og på toppen av det hele lå Prana bare og koste seg, og ville gjerne kose mer da vi var ferdig!!

Jeg må si jeg er utrolig imponert over hva jeg så, og må si som mine to nesten 5-åringer pleier å si: Hilde, du har skikkelig talent!! ;-) Føler meg utrolig privilegert over å få muligheten til å stå ved siden av og suge til meg lærdom på den måten. Jeg lærte mye om meg selv, valpen min - og om håndteringstrening ;-) Med denne frøkna blir godbiter bare en forstyrrelse. Hun er oppmerksomhetsjunkie og trenger bare hjelp til å finne roen slik at hun kan få den oppmerksomheten hun så gjerne vil ha. Oppmerksomheten er belønning nok i massevis - utfordringen er roen.

Da Hilde var reist konkluderte vi med hvor utrolig flaks det var at den oppdretteren vi ville ha valp fra også holdt til en kort biltur unna. Gull verdt!

Tusen takk Hilde!!
Hund er yoga. Sat Nam :-)

Fra barnemunn II

2010-09-06T09:46:00.000+02:00

Hørt fra annen etasje ved rett etter frokost, søndag morgen. Fra en nesten fem-åring til en annen ;-)

N: "O, kan du hente krakken til meg?"
O: "N, jeg vet du er stor nok til å klare det selv!!"

..... eh...... skjønner ikke hvor den kom fra.... ;-)

Fra barnemunn I

2010-09-03T10:26:00.001+02:00

Fra tid til annen kommer jeg til å poste litt av det som triller ut av munnen på mine to (snart) 5-åringer. Endelig gjør jeg alvor av forsettene om å skrive ned gullkornene for ettertida ;-)

Ved middagsbordet:

O: Pappa er skikkelig god til å lage middag!
N: Ja! Han har skikkelig talent!
O: Vet du hva som er favoritten min? Sjokoladekake! OJ! Nå lurte jeg visst fram Karius og Baktus!

:-)

Andre sporerfaring

2010-09-02T21:32:00.000+02:00

Det var så gøy å komme igang med sporarbeid igjen - etter maange års pause - at jeg klarte ikke dy meg: idag måtte jeg legge et nytt spor! Også denne gang 20-25m, rett frem, færre godbiter og kongen med jackpot ved sporslutt.

Lille frøken Vims var også denne gang helt clueless i starten, men siden jeg ikke hadde lagt så mange godbiter lot jeg henne vimse litt mer enn sist. Faren for at hun skulle bli forsterket på baksporing var ganske liten. Jeg holdt henne fremdeles igjen mot å gå bakover, men lot henne surre litt fram og tilbake over sporet i starten - meningen er jo at hun skal erfare dette selv!

Det å lære en hund sporing kan være en real tålmodighetsprøve. Man er jo så vant til å lokke, motivere og legge til rette for at hunden skal presentere den adferden man vil ha når man trener, men med sporing er det hunden som er eksperten. Vi har ikke snev av mulighet til å vite hvor duftsporet virkelig går - selv om vi merker med klyper etter alle kunstens regler. Så, med en hund uten nevneverdig sporerfaring, er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente. For plutselig skjer det: hunden begynner å spore! Og det er så gøy!!!

Og nettopp det skjedde med Prana idag: omtrent midtveis i sporet satte hun nesa i bakken og begynte å gå! Føyk over det som var igjen av godbiter, og sporet helt nydelig nesten helt fram til sporslutt. Der hadde selvfølgelig jeg rotet meg borti litt blåbærlyng igjen og hun gikk over på overvær og tok seg en matpause..... Frøken Vims, sa jeg visst..... Det gjaldt visst for flere idag ;-)

Huskeliste til neste spor:
- Holde seg unna blåbærlyng!!!!!!!

Første sporerfaring

2010-08-30T14:58:00.000+02:00

Idag har Prana gått sitt første spor. Skjønt, hvor mye hun fikk med seg av hva hun egentlig drev med er jeg litt usikker på. Likevel: nå ligger hun iallefall på gulvet slapp som en fisk.... og det er ikke så ofte;-) Og noe av det hun erfarte idag dukker forhåpentligvis opp igjen neste gang vi går.

Sporet var et godbitspor på ca 20-25m med kongen hennes fylt med litt snadder halvt gjemt under mosen ved sporslutt. Jeg la relativt tett med godbiter i sporet hele veien og markerte start og slutt med en klype for egen del. Starten var litt trøblete må jeg si: den oransje sporlina var UTROLIG morsom å hoppe etter og dra i, så den ble raskt koblet av igjen til fordel for det vanlige, kjedelige båndet. Deretter satt frøkna med strålende kontakt i flere minutter før hun prøvde noe annet - skal jeg gå foran og jobbe selv mener du?? Omsider oppdaget hun at det slumpet til å ligge en godbit i skogbunnen, og da satte endelig nesa igang med å arbeide. Der man finner én godbit, ligger det ofte flere ;-) Denne nesa arbeider imidlertid ganske så godt allerede (når den først kommer igang) så jeg hadde mine hender fulle med å passe på at hun ikke baksporet for å få tak i godbitene vi hadde gått forbi. Hadde helt glemt at sporing kunne være så svimmelt i starten, jeg ;-) Etter sedvanlig prøving og feiling til begge sider, samt svært påpasselig hundefører som holdt igjen mot baksporing kom vi oss omsider til sporslutt! For en fest!! Hvordan i all verden hadde den kule kongen havnet der midt ute i Tangen-skogen?? Snakker om avansert leke!! Prana var helt over seg av lykke, og jeg passet selvfølgelig på å skru opp feiringen et par hakk til ;-)

Et par ting jeg har lært til neste spor:
1) Legg mye lenger avstand mellom godbitene - denne nesa vet hva den driver med ;-)
2) Selvlysende oransje sporline er alt for heftig forstyrrelse på dette stadiet.
3) Litt mindre blåbærlyng underveis i sporet - så slipper vi så mange matpauser ;-)

Selvkomponert hjernetrim?

2010-08-29T11:17:00.000+02:00

Som sagt er Prana en frøken med mye virketrang - og så langt har det stort sett gått ut over tær, legger, klær, sko, møbler og løsøre innendørs. Men i går så vi til vår store lykke en ny side av henne. Hun er veldig glad i gjenstander og går gjerne rundt og bærer på dem, kaster dem rundt for å "drepe" dem eller ligger og sniker på dem. Noen ganger lurer jeg på om hun tror hun er en løve og ikke en løvehund der hun sniker seg langs stuegulvet som et av de store kattedyrene på savannen (at hun også har begynt å snike på biler er en helt annen skål :-/ ) I går drev hun imidlertid og lekte løve her inne i stua og fant ut at hun skulle trenge seg inn bak sofaen med byttet sitt (dvs kongen). Der mistet hun den selvfølgelig, og jeg gjorde meg klar til å fiske den fram for henne. Dumt tenkt av meg, for frøkna ordnet opp selv hun! Hun løp rundt sofaen og dyttet med snute og labber fra forskjellige kanter helt til kongen trillet fram igjen. Da hun hadde fått den fram satte hun igang med samme prosedyre - inn bak sofaen, miste kongen, dytte den fram igjen, inn bak sofaen, miste kongen, dytte den fram...... osvosv.....

Dette må man vel kalle selvkomponert hjernetrim?!

Språksterk jente!

2010-08-25T18:27:00.000+02:00

Her om dagen fikk vi besøk av min gode venninne AC og hennes to herlige, språksterke flat-tisper, Jolie og Caline. Jolie og Caline var Balders beste venninner. Han elsket dem og gjorde alt han kunne for å å være den perfekte gentleman - selv om han hadde litt tunge støvler på innimellom ;-) Uansett hadde de sorte englene (som av og til har skit på vingen, iflg mor) samme effekt på Prana. Hun syns de var superkule og jobbet iherdig for å bli godt likt. Jolie er en tispe av den bestemte typen som ikke liker innblanding i egne prosjekter fra små masekopper - men etter en irettesettelse var det helt tydelig at hun fikk akkurat den responsen hun ville, og tolererte etterhvert at Prana ble ganske nærgående. Jeg elsker å stå på sidelinjna og observere hunders samspill og språk, og er så fornøyd med den lille frøkna! Hun har allerede er et veldig godt utviklet og nyansert språk og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg kommer uten tvil til å få mange språk-opplevelser som vil gi nerden i meg grøsninger ;-)

Her kommer noen fine bilder som AC tok:

Skjønne Prana

I farta!

Mmmmm.... sol!

Og så noen herlige språkbilder:

Prana og Jolie har en viktig samtale ;-)

Rolig tempo..... :-)

Slikke-snute, løfte på labben, rolig tempo.... Det bare
hagler med dempesignaler fra denne frøkna!
Jeg grøsser av ærefrykt;-)

Alle bilder er tatt av Ann Cathrin Solbakken,
http://www.lykkejegeren.com/

Vanntett??

2010-08-24T14:50:00.000+02:00

Ikke denne dama, nei!

Siden vi har hatt RR før var vi fullt klar over rasens tendens til manglende entusiasme for det våte element. Balder, vår forrige RR, valgte en gang å holde seg (både foran og bak;-) ) i over et døgn bare fordi det regnet så mye. Men siden mamma Qi ikke har noe imot vann - hverken ovenfra eller nedenfra - hadde jeg et bittelite håp om at jeg denne gang skulle få i pose og sekk: dvs en RR som ikke krympet og ble invalid i regnvær..... og kanskje til og med ville være med på en liten svømmetur i godt vær?

..... Vel........ lang nese:
Fra første regnværstur har lille frøken Prana gjort det helt klart at regn er pyton. De første turene satt hun seg resolutt ned på rumpa og ulte! Ikke sånn sutrete småpiping og pistring - Neida, høyt og tydelig sånn at hele nabolaget skulle få med seg hundemishandlingen Hun - vakrest i verden - ble utsatt for. Etter noen turer der jeg bare har stått med ryggen til henne og oversett hele forestillingen har hun så smått skjønt at det ikke er noe annet å gjøre en å følge med på turen. Men idag skjedde det: Jeg gjorde meg klar for tur og snuppa hoppet og spratt rundt omkring - full av virketrang som vanlig. Så tar jeg fram gummistøvlene, setter dem foran døra og roper "Kom Prana". Dyret kikker på støvlene, kikker på meg...... og bråsnur og løper inn i huset og setter seg i buret.

Hun er 3,5mnd - hva gir du meg??

Bilder fra første tida.....

2010-08-23T18:20:00.000+02:00

Prana er foreløpig ikke så lett å fange på rull, men her er noen av de få bildene fra de første ukene der hun tilfeldigvis var innom bilderuta ;-)

9 uker, våken OG i ro - et sjeldent øyeblikk

Mmmm....... sol ;-)

11 uker

Slikke snute - 11 uker og allerede rikt språk

Hvorfor Prana

2010-08-23T11:26:00.000+02:00

Prana er et begrep som kommer fra Sanskrit og betyr "livskraft", eller "vitalt liv". I prinsippet er det det samme begrepet som det kinesiske Qi, og parallelle begrep finnes også i gresk, romersk og hebraisk tradisjon.

I Vedisk filosofi, er prana tanken om en vital, livsopprettholdende styrke eller energi, som binder alt sammen. Prana er et sentralt begrep i Ayurveda og Yoga, hvor Prana, eller livskraften, antas å strømme gjennom et nettverk av subtile kanaler i kroppen - en parallell til kinesernes meridianer. Om prana sitter fast oppstår det i henhold til vedisk tradisjon sykdom eller ubalanse. Hinduistiske mestere brukte også begrepet prana om fenomener som pust, vind og luft. Det er med andre ord et begrep som kan være helt konkret og samtidig ganske subtilt.

Siden jeg i flere år har praktisert yoga er begrepet Prana noe som har fulgt meg lenge, og som har en stor betydning for meg. Så da det ble født en bitteliten, livskraftig valp i Andebu som attpåtil var datter av en nydelig dame med navnet Qi var det ikke noe å lure på: Det måtte bli Prana :-)

Kilder: Wikipedia
Pustens Mirakel, Andy Caponigro

Prana, en Rhodesian Ridgeback

2010-08-20T11:55:00.000+02:00

Lille Prana kom til oss da hun var 9 uker gammel 15 juli 2010. Hun er født 16 mai 2010 som en del av et kull på opprinnelig 11 valper fra kennel Beyo-Bel i Andebu. Siden en av valpene i kullet hadde DS (Dermoid Sinus) ble det til slutt 10 stk som fikk leve opp.

Mor er Exgate's Qi by Forrest og far er Spring Valley's Great Gatsby. Ja, også har begge foreldrene en masse bokstaver foran navnene sine, som viser at de er premierte i hytt og pine - men sånt no skjønner jeg meg ikke på ;-) Begge foreldrene har god helse og er sterke i hodet, og så langt viser den lille frøkna seg iallefall som en stødig dame som takler det meste og allerede har jeg latt meg imponere av et velutviklet og nyansert språk. Vi gleder oss til fortsettelsen - dette må jo bare bli bra!

Prana var bitteliten da hun ble født, og måtte ha hjelp den første tiden for å nå fram i konkurransen om maten mot sine mye større søsken. Men ganske snart viste det seg at hun var mer enn sterk nok - og inni hodet sitt har hun nok aldri oppfattet seg selv som minst. Hun er uredd og nyskjerrig, har masse pågangsmot, energi og en sterk vilje. Med andre ord: masse Prana - masse livskraft!

Prana 9 uker