Jaktadferd

Mye av det hundene våre driver med i hverdagen kan spores tilbake til en eller annen medfødt adferd. Våre hunders medfødte adferder, eller instinkter om man liker det bedre, er de samme som ulvens. En av disse medfødte adferdene, som fører til mange mer eller mindre hensiktsmessige handlinger hos hundene våre, er jaktinstinktet. Hos tamhunden er jaktinstinktet modifisert gjennom avl, slik at ulike faser av den opprinnelige adferden har blitt et verktøy eller hjelpemiddel for oss mennesker. I sin mest "opprinnelige" form består jaktinstinktet av flere faser, der de tidligste fasene har den laveste intensiteten:

- grovsøk
- finsøk
- snik
- angrep
- avliving
- bære hjem byttet

Her finner vi opphavet til adferder som apportering, gjeting, søksarbeid, stand, støting mm. Noe som er viktig å huske på for alle hundeeiere er at hundens medfødte instinkt består av alle disse fasene. Så selv om man innenfor enkeltraser har dempet eller forsterket enkelte faser gjennom langvarig og målrettet avl, blir ingen av disse fasene helt borte. Det fullstendige jaktinstinktet, i sin opprinelige form, ligger programmert som en medfødt adferd hos alle hundene våre. Så selv om hunden din ikke skal gjøre sånn eller sånn ihht rasestandard, kan du ikke "skyte" den om den likevel gjør det! Det opprinnelige instinktet er sterkere enn all verdens selektiv avl ;)

Prana har et meget velutviklet jaktinstinkt, og de fleste av jaktadferdene er intakt, og godt synlige hos henne i en eller annen form. Noen selvfølgelig sterkere enn andre.

Søk og nesearbeid:
å bruke nesa er ikke Pranas preferanse når det gjelder bruk av sansene, men når hun først skjønner at det er det som gjelder er det ingenting som stopper henne. Med høy motivasjon og et til tider i overkant høyt tempo jobber hun iherdig for å finne løsningen. Hun veksler lett mellom grovsøk og finsøk ettersom hva som egner seg best for å løse den aktuelle oppgaven hun får. Hun er et arbeidsjern, og elsker å jobbe med nesa! :)
 


Prana søker

Prana demonstrerer snik

 
Syn og snikadferd:
Å bruke synet er definitivt det som er den sterkeste driven hos Prana. Med skarpt blikk følger hun bevegelser av fugl, enten det er til lands, til vanns eller på himmelen. Ligger det ender og svømmer langs stranda tar hun gjerne stand - noe som vel kan sies å være en slags avbrutt snik....? Hun har også en relativt sterkt utviklet gjeterinstinkt, noe som også har sin opprinnelse i snikadferden. Gjeting hører strengt tatt hjemme i både snik- og angrepsadferden. Mange gjeterhunders "utfall" mot buskap, eller for den saks skyld nafsing i heler og buksebein, er et slags avbrutt angrep. En litt kjedelig bieffekt av gjeteradferden til Prana er at hun også har nettopp disse avbrutte angrepene - noe som har en tendens til å gå utover tærne våre :/ Et annet yndet objekt for gjeting er - upraktisk nok - biler! Allerede da Prana var 12 uker måtte jeg begynne å trene avledning med henne for at hun ikke skulle kaste seg etter bilene for å "stoppe og samle" dem.... Hun er imidlertid utrolig lett å avlede da gjeteblikket hennes ikke er til å ta feil av, og adferden kan brytes med et lite kremt lenge før hun er helt i modus.

For å bryte gjeteradferdene hennes har jeg forresten benyttet meg av kunnskapen om jaktinstinktet og de adferdene det rommer. Når hun går inn i snik (gjeting) har jeg valgt å lede henne over på en "mindre intens" fase av "jakten", nemlig søk. Særlig gjelder dette den treningen vi har lagt ned i forhold til gjeting av biler. Jeg begynte tidlig å kaste godbiter i gresset når den nærmet seg en bil, for å engasjere nesedelen av jaktadferden hennes, og dermed senke intensitetsnivået hennes. Takket være dette er hun nå stort sett rolig langs veien når biler passerer. Biler er rett og slett betinget til nesebruk - lurt, eller hva??

"Angrep og avliving":
Jeg skriver det med hermetegn, for denne delen av jaktadferden får hun jo ikke lov til å bruke i sin rette forstand. Heldigvis er ikke disse fasene de sterkeste drivkreftene hos henne heller. Som nevnt har hun noe "angrepsadferd" i form av gjeting. Det samme kan man jo si om all form for trigging av fart der hun løper etter noe som beveger seg, men stort sett er hun ganske lett å bryte i denne fasen. Når det er sagt så er det viktig å understreke at "angrep" har vi aldri trenet på heller: vi kaster ikke pinner, ikke ball, eller driver med andre former for "jaktlek". Avlivingsadfden viser hun takk og pris bare når hun holder på med lekene sine. Men de ristes til gjengjeld godt daglig, alle som en, i frokant av at hun begynner på siste fase av jakten: bære hjem byttet ;)


Angrepsfase




Avbrutt angrep


Bære hjem byttet:
Å bære hjem byttet er en veldig sterk driv hos Prana, og jeg tror hun mener at hun definitivt er den i flokken som er best egnet til dette og burde ha rangen når det gjelder å bære det meste. Alt av interesse som hun får tak i bæres "hjem" over "lange" avstander. Fram og tilbake fra stue til gang, stue til gang, stue til gang.... I evigheter! :) Alt hun ikke får lov til å bære på bytter vi så klart mot en godbit så raskt som mulig, men når hun først kommer i siget bærer hun hver eneste av lekene sine "hjem" over "lange avstander" hver eneste kveld.

Spise:
Ja, siste fase av jakten glemte jeg jo i lista der oppe. Å spise er vel hele motivasjonen bak hele jakten. Og matvraket Prana er definitivt intet unntak ;)