Hatedager....

Hm.... Etter noen dager i voksenhimmelen i begynnelsen av uka, er vi definitivt tilbake til puberthverdagen igjen.

Som jeg har skrevet om før - til det kjedsommelige føles det som - sliter vi litt med roen innendørs når det gjelder Prana. Hun har vrikelig stooooore problemer med å slappe av og legge seg ned på eget initiativ, og om hun ikke er i bur er hun på konstant vandring rundt på kjøkken, i gang og i stue på leting etter noe (ulovlig) å finne på. Jeg mener: om hun ikke finner NOE annet å drive med så gnager hun på stikkontakter!!! Snakker om å ha problemer med av-knappen!! I så henseende passer hun utrolig dårlig inn i vår familie for resten av oss er kjent for å ha en rimelig god av-knapp ;)

Men i forrige uke trodde vi at vi var kommet til himmelen!! Voksenhundhimmelen! To hele dager - og kvelder - på rad gikk hun rundt i huset uten å finne på nevneverdig med spikk. Ja, helt fritt var det selvfølgelig ikke, men på et akseptabelt nivå i det minste: sånn at jeg stort sett kunne bli sittende i sofaen og avlede henne derfra istedet for å måtte være på beina og fotfølge henne konstant. Dette toppet hun med å gå å legge seg! Helt frivillig!! Utenfor buret!!! Og sove!!!! Leeeenge!!!!! Flere ganger!!!!!!

Jeg og samboeren satt bare i sofaen og smilte til hverandre hele kvelden. Smilet gikk virkelig rundt på oss begge to! Og vi kjente på hvordan alt stresset over å ha vært konstant på beina for å gjete henne - i 7mnd!! - bare rant ut av kroppen. Det høres sikkert ut som om jeg overdriver nå, men det gjør jeg faktisk ikke. Vi har virkelig ikke smilt mye her hjemme det siste halvåret, og vi har vært slitne og oppgitte over hele situasjonen. Alle gode venner som orket å høre fikk jublende oppdateringer om utviklingen, og om den voksne hunden vi endelig hadde i sikte! Og lykken over å ha en hund i huset som ikke stresset oss bare bruste!

Men hvor lenge var Adam i paradis? Nei, ikke vet jeg.... Jeg kan ikke min bibelhistorie så godt, men vi fikk 2 dager. Nå er vi tilbake til den vanlige stressende puberthverdagen igjen. Med vandring, stjeling, hopping, biting og masing. Med en hund som beveger seg som en springfjær og braser inn i alt mulig - være seg møbler eller unger - og to oppgitte voksne som lurer på når dette marerittet tar slutt! Sterke ord? Ja.... Men som overskriften sier har jeg noen hatedager.... Det pleier heldigvis å gå over ;)