Noen rolig avslutning på valpetida fikk vi aldri. Prana har vært mer eller mindre spinnvill hele tida. Hun er fremdeles i konstant aktivitet dersom hun får anledning til det. Om jeg ikke setter henne i arbeid, finner hun på noe selv. Fremdeles er det eneste stedet hun legger seg ned for å slappe av i buret. Hun må fremdeles "legges" - dvs at hun ikke går inn og legger seg selv dersom hun er trøtt eller sliten. Når hun er trøtt finner hun fremdeles - på ganske valpete vis - på masse prosjekter.... eller spikk som vi også liker å kalle det ;-) Og påfunnene blir bare mer og mer destruktive dess mer trøtt hun blir. Jeg innrømmer gladelig at dette blir ganske så slitsomt innimellom, og at det ikke er verdens enkleste oppgave å sjonglere en såpass krevende hund med to små barn som også skal ha sin del av oppmerksomheten. Dessverre blir det mye burtid på henne - mye mer enn jeg både liker og hadde tenkt det skulle bli. Men til gjengjeld får hun rikelig med tur, trening og aktivisering så jeg prøver å si til den dårlige samvittigheten min at det veier opp. Dessuten syns jeg det er en bedre tilbakemelding på uønsket adferd å legge henne der hun pleier å slappe av, enn å fly etter henne med kontinuerlige "Nei", "Stopp", "Kutt ut", og dermed både bruke opp grenseordet vårt og bryte ned samarbeidet. For hun lystrer utrolig godt på "Stopp". Hun bryter adferden hun holder på med og henvender seg forventningsfullt til oss....... Det er bare det at hun tydeligvis har æresmedlemsskap i kortidsminneforeningen ;-) Så etter få sekunder er hun igjen er igang med den samme eller en ny uønsket adferd.
Utendørs er hun imidlertid en helt annen. Der får hun utløp for all energi og virketrang, og hun er helt super å ha med seg på tur. Hun går stort sett løs hele tiden (bortsett fra langs veien) og kommer fremdeles (til tross for pubertet!!!) som et skudd på innkalling! Hun går kjempefint i bånd, og er veldig oppmerksom og oppfinnsom når vi trener. Kontakten hennes er kjempegod, og hun er lett å avlede fra forstyrrelser. Vi har begynt å trene litt transportetappe, og hun er kjempeflink og syns det er veldig gøy! Så mange kommando-ord kan hun ikke enda, men det skyldes nok mest latskap fra min side. Jeg er en jo en typisk RR selv, og er såre fornøyd når øvelsen er 80% i boks ;-) Der får jeg nok sette inn litt mer jobb i treningen framover.
Sosialt og miljømessig fungerer hun også veldig bra. Hun går godt overens med alt av hunder og tilpasser lekestilen sin til den hunden hund møter. Som valp har hun vært ganske menneskeglad. Det ser jeg at er i ferd med å endre seg litt nå. På typisk RR-vis er hun nå blitt mer uinteressert i mennesker hun ikke kjenner - rent bortsett fra barn. Dem er hun nyskjerrig på uansett ;-) For tiden kan det virke som hun misliker å bli tatt på av folk hun ikke kjenner, og hun trekker seg unna. Jeg kan imidlertid ikke se noe fryktadferd hos henne, men mer en varhet. Det er nok også ganske typisk for en RR å ikke ville bli klappet av hvem som helst, da de både er temmelig reserverte av natur og har en stor kroppssone. I tillegg tar jeg det som en naturlig del av puberteten, når "alt" liksom blir litt "skumlere". Men for sikkerhets skyld kanskje vi skal begynne å jobbe litt forsiktig med det, så det ikke utvikler seg videre.
Vel, vel. Pubertet er litt sånn "Hang in there....." for oss hundeeiere. Og siden vi ikke har fått til spontan ro inne så langt, er det nok bare å smøre seg med tålmodighet noen måneder til....... For innen påske kommer den roen nok garantert ikke ;-)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar