Buret er et sted Prana tilbringer en del tid for tida, både om natten og om dagen når det ikke skjer noe annet (les forrige innlegg;-) ). Jeg har hatt en del dårlig samvittighet for at det blir så mye burtid på henne, men det ser det ikke ut til at det er noe grunn til at jeg skal ha.
I det siste har hun nemlig begynt med noe nytt. Når vi kommer inn fra tur, hun har trent litt eller er ferdig med å spise løper hun inn i buret sitt, som står inne på kontoret mitt, og sitter der som et tent lys og venter på oss. Hun venter så klart på godbiten hun pleier å få når hun går inn i buret på eget initiativ - det har hun nemlig fått fra dag 1 ;-) Men dersom jeg syns hun kan fortsette å gå fritt i huset - og ikke ser noen grunn til å stenge henne inne - kommer hun løpende ut igjen og begynner å mase: hoppe, dytte med snuta, løpe inn i beina på oss eller andre mer eller mindre plagsomme teknikker for å få vår oppmerksomhet. Så fort jeg snur meg mot henne løper hun som en pil inn på kontoret og setter seg i buret sitt igjen - ventende på godbiten..... Så - enten jeg overser henne eller kommer inn og belønner henne - kommer hun ut og gjentar prosedyren. Dette gjentar seg helt til jeg ikke gidder mer og stenger døra på buret - noe som jeg som regel gjør ganske raskt. Jeg er nemlig ikke så veldig tålmodig når det gjelder masing........ Når jeg så stenger burdøra, legger hun seg rett ned for å slappe av eller sove!
Det samme kan hun gjøre dersom hun går rundt i huset og finner på spikk - og vi følger etter for å stoppe henne (igjen: les forrige innlegg ). Det er akkurat som om hun tenker: Nei, her ute i stua havner jeg visst bare i trøbbel...... like greit å legge seg i buret.....
Det er godt å se at hun begynner å få et forhold til at det å ligge og gjøre ingenting er en del av tilværelsen - og en hyggelig del av tilværelsen..... Men legge seg for å slappe av med åpen dør??? Nei det er visst ikke en del av repertoaret ;-)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar