Prana 1 år

Om Prana 1 år:

Prana er en energisk og fartsfylt hund med mye pågangsmot, nyskjerrighet og utforskningstrang. Hun har et høyt aktivitetsbehov, elsker arbeidsoppgaver og er lett å trene med positive metoder. Hun er uredd og gjør hva som helst for en godbit (tror også gjenstand, lek- og drakamp vil fungere bra, men har ikke prøvd det ut). Jo flere forstyrrelser hun har rundt seg, dess større konsentrasjon og fokus gir hun oss. Hun er på sitt mest konsentrerte og fokuserte når hun står midt i en rundkjøring og trener sitt/dekk/stå, eller trener lange kontaktøkter mens det er fullt kjør på agilitybanen på hundeklubben.

Samtidig er Prana en typisk RR som ikke gjør hva som helst dersom hun ikke ser poenget med det. Hun er litt sånn ”What’s in it for me?”. Dette er en utfordring når det gjelder regler og rutiner, siden det ofte er noe man ønsker at hunden bare skal respektere ”fordi det er sånn”. Prana stiller spørsmål ved dette og sjekker ut om den samme regelen gjelder i dag også, som den gjorde i går, i forigår og uken før det. 

Prana har et godt utviklet språk og går godt overens med andre hunder. For tiden er hun en typisk unghund som bare ønsker å leke, leke, leke, men i løpet av det året vi har hatt henne har hun truffet mange hunder av ulike slag og hun har ikke havnet i konflikt med noen av dem. Hun tilpasser språket sitt til hva som trengs i den gitte situasjonen, og finner alltid en måte å få selv den mest usikre hund med på lek og moro. Møter hun strenge hunder finner hun fort ut hvor mye hun kan slippe unna med, og holder seg på riktig side av ”streken” slik at hun slipper å få ”kjeft”, samtidig som hun kan holde på med sitt.

Prana er en hund som nok kan brukes til det man ønsker seg, være seg bruks, agility, lydighet eller jakt – bare hun brukes aktivt til noe! Både jakt- og vaktinstinktet til Prana er sterkt, men vi opplever begge instinktene som balanserte og lette å bryte. Hun har bl.a. hele dette første året ”tatt stand” på fugl, og ville nok fungert godt som jakthund.

Utfordringene:

Den største utfordringen for oss med Prana er hennes voldsomme energinivå, og evnen til å skru av og på energistrømmen. Så lenge hun får lov er den stort sett på for fullt, og hun skrur ikke av før vi legger henne i buret. Der legger hun seg imidlertid ned for å sove umiddelbart. Hos oss er også en veldig stor utfordring hennes uuttømmelige arbeidsbehov og pågående personlighet. Sammen med små barn er det en vanskelig nøtt å knekke, siden hun aldri vil være helt fornøyd med den tiden vi har til rådighet eksklusivt for henne. Men vi føler at i det rette hjemmet vil disse utfordringene bli snudd til styrker: hun er i mye større grad en arbeidshund enn en familiehund. Vi opplever henne som litt lettstresset eller lettrigget i forhold til aktivitet, fart eller lyd. Dette har ikke noe med frykt å gjøre (hun sov seg gjennom nyttårsrakettene) men tror vi handler om at hun ikke ligger ”helt nede i madrassen” når hun sover/hviler. Hun er en liten speideraspirant: ”Alltid beredt”.  En annen utfordring er at hun er, og hele tiden har vært, svært tyggete på hender. Dette er en utfordring i håndteringsarbeidet og krever at man klarer å være helt rolig og vente henne ut i håndteringstreningen. For tiden bytter vi en godbit mot en klipt klo, og det fungerer godt. Vi kobler også denne adferden til at hun er ”litt høyt oppe”, og at vi av en eller annen grunn ikke er i stand til å gi henne den roen hun trenger.

Årsak til omplassering:

Årsaken til at vi har valgt å finne et nytt hjem til henne er at vi ser at vi ikke er istand til å gi henne det hun trenger. Hun er en hund som har behov for utfordringer fysisk og mentalt samt mye oppmerksomhet fra sin eier. Dette er ikke lett å få til i en småbarnsfamilie der alle må finne seg i å vente på tur, og hunden må trives med å være en av ”gjengen”. Energimessig er vi også litt på kollisjonskurs. Vi er en familie som er ganske rolige og ”laid-back”, mens Prana går på høyoktan. Vi er rett og slett en dårlig ”match”.

Vi føler at hun er litt "en-mannshund", som knytter seg instenst til en eller få personer. Mange mennesker å forholde seg til virker som er litt for stressende på henne. Så lenge det er noe som skjer et eller annet sted i huset klarer hun ikke skru helt av. Vi tror at en eier eller et par uten barn, der hun får lov til være "center of attention" og familiens lille rakkerunge kanskje hadde vært det beste. Flere hunder i familien vilIe nok også passet henne veldig bra. Prana kopierer adferd lett, så en voksen og rolig hund ville nok kunne lært henne et og annet om å ta livet med ro ;) I en familie uten barn vil det også være mulig å være litt rundere i kantene når det gjeder regler, og det tror vi kan være lurt. Et liv med de litt strenge reglene og kravene til ro og venting som det er for en hund å leve i en småbarnsfamilie passer Prana utrolig dårlig og vi føler at vi ”ødelegger” henne ved å prøve å presse henne inn i den støpeskjeen. Hun er en stødig, arbeidsvillig, fartsfylt og livsglad hund og hun fortjener å være seg selv og bli den perfekte hund for den rette eieren, derfor velger vi å gi henne fra oss i håp om at denne eieren dukker opp. Vi vet at den typen hund som Prana er ofte går for å være ”de beste”, gitt at de får en eier som har tid til å jobbe med dem mens de enda er i støpeskjeen. Vi innser at vår begrensning ligger i nettopp tiden til rådighet, og velger å gi henne videre til en ny eier nå mens hun fremdeles er formbar og en ny eier har mulighet til å sette sitt preg på henne.  En eier som gir henne trening, tur og masse oppmerksomhet vil få en hund som er 100% oppslukt av sin eier. 

Hva Prana allerede kan:

Siden Prana er en unghund – og en RR – skal man kanskje snakke om hva hun ”kan”. Hun er fremdeles i støpeskjeen og ikke alle adferder er automatisert i forhold til tegn/kommando. Hun prøver seg ofte på å ”slippe unna”, noe som er typisk for både alder og rase.

Hennes beste øvelse er nok innkalling. Vi bruker ”hit” eller plystring og hun kommer som en kanon på begge deler. Nå i unghundstida har vi selvfølgelig sett tendenser til at hun lukker ørene og lar seg friste av andre forstyrrelser, men i liten grad alderen tatt i betraktning.

Pent i bånd er hun også god på. Bruker både sele og halsbånd om hverandre og hun går pent i begge. Hun trenger som regel en liten ”innkjøring” i begynnelsen av hver tur, med belønning for slakt bånd, og så går hun ved siden med slakt bånd resten av turen.

Vær så god: brukes ved mating, ut av dør, ut av bil mm.

Stopp: grenseord (i stedet for ”Nei”). Betyr: ”kutt ut det du holder på med og henvend deg til meg”. Fungerer godt. Må fremdeles belønnes for riktig adferd.

La vær: betyr ikke rør/henvend deg til meg. Fungerer godt men må fremdeles belønnes hyppig.

Sitt/dekk/stå: surrer litt med selve kommando-ordene, men tilbyr alle adferder i raskt rekkefølge til hun treffer den rette ;)

Kontakt: bruker ingen kommando. God på kontakt, kontakt med forstyrrelser og kontakt under bevegelse (lydighet/transportetappe)

Legge seg: hverdagsvarianten av ”dekk”. Betyr ”legg deg ned og slapp av”. Hun legger seg, men har ikke ro i rompa til å bli liggende så lenge siden hun ikke er ”på jobb” ;) Kommer nok med alderen ;)

Apport: har begynt på innlæring v. hj av baklengskjeding. Ikke ferdig

Spor: hun har gått noen spor. Sporer greit, men har høy fart og er foreløpig ganske unøyaktig. Sporer med nesa litt for høyt foreløpig.

Felt: bare så vidt startet

Løpetid, 1 år og vanskelig avgjørelse

Lang tid siden siste oppdatering her. Våren har som alltid vært superhektisk.

Prana hadde sin fødte løpetid i slutten av mars/begynnelsen av april. Hun var akkurat ferdig til påske og det passet veldig bra for da var hun booket inn på Trofast hundepensjonat for noen dager mens vi var på ferie. Der hadde hun et supert opphold med mye aktivitet og moro, nye inntrykk og nye venner på 2 og 4 bein. Men selv etter alle de inntrykkene fantes hun ikke sliten da vi hentet henne. Just another day for Turbo-trollet.

Prana og hennes kullsøsken i C-kullet hos Beyo-Bel rundet 1 år 16 mai. Hundebursdager har aldri gjort meg særlig sentimental så den helt store feiringen kan vi vel ikke akkurat si at det ble. Kan muligens også ha noe å gjøre med at 3 bunader, med skjorter, underskjørt, sølv og sko skulle klargjøres til dagen etter..... i siste liten som vanlig ;)

De siste månedene har vi også brukt mye tid på en vanskelig avgjørelse. Vi har bestemt oss for å finne et nytt hjem til Prana. Hun er en hund med voldsomt mye energi og arbeidslyst, og nå som vi har sett henne gjennom valpetid, pubertet og nå over i unghundstid er det blitt klarere og klarere for oss at dette er hennes personlighet og at det ikke har noe med "valp" eller "pubertet" å gjøre. Denne energien og arbeidslysten har holdt seg konstant gjennom hele året. Hun har for mye av dette til å bli fornøyd med "bare" å være familiehund med litt spor eller felt-trening i ny og ne for moro skyld, og å forsøke å tvinge henne inn i rammene som gjelder for en gjennomsnittlig familiehund føler vi blir veldig feil og urettferdig mot henne. Hun fortjener å bli den perfekte hund for noen.

Prosessen vi har vært igjennom for å komme fram til denne avgjørelsen har vært tung og frustrerende, men nå som vi endelig har landet kjennes det mye bedre for vi føler at vi gjør det som er rett for henne. Å omplassere en hund er ikke lett og ikke moro, men for meg er det en del av det å være en ansvarlig hundeeier å ta den jobben når man ser at hunden man har av en eller annen grunn ikke er på rett sted. I løpet av de neste dagene vil jeg legge ut litt bilder og en nærmere beskrivelse av Prana og hvem hun er.

Punky

La meg presentere:

Punky

Punky er Pranas alter ego. Hennes "mørke" side. Punky er en pøbel. Hun hopper, hun biter, hun tygger og stjeler. Hun løper barn og voksne i senk og er relativt hensynsløs. Hun er på jobb 24 timer i døgnet og lar ikke stakkars Prana, "den lille engelen", hvile ett sekund! Punkys favorittaktivitet er å løpe rundt i huset og finne på spikk. Hun bryr seg ikke det spøtt om hva som er lov og ikke lov - og har ikke planer om å lære seg det heller. En gang nei eller hundre ganger nei gjør ingen forskjell: Punky hører ikke på det øret. Hun oppsøker de samme ulovlige aktivitetene hver dag, flere ganger om dagen, morgen, middag og kveld. Hun stjeler klær i gangen, magneter fra kjøleskapet, hun hopper på benken, setter beina på stuebordet, gnager på trappa, på dørkarmen, på teppene og på stikkontakter. Hun biter på hender og hun jakter på føtter.

Punky liker ikke å ligge stille. Hun syns det er best å være på beina hele tida. Om det er på to eller fire bein spiller ikke så stor rolle for henne, så lenge hun slipper å ligge i ro. Hun vandrer og vandrer: fra kjøkken til stue, stue til gang, gang til stue og tilbake til kjøkken igjen. Om noen ber henne om å legge seg ned spretter hun opp igjen etter 2 sekunder. Vandre og pøble, pøble og vandre - det er Punkys mening med tilværelsen. Og hun holder på så lenge hun får lov.

MEN: når menneskene Punky bor hos går lei av alle pøbelstrekene hennes får hun beskjed om å legge seg i buret. Og når burdøra stenges igjen, da får endelig Prana, "den lille engelen", sove!!

Løpetid i sikte

De siste to ukene har jeg hatt en stadig sterkere mistanke om at det nærmer seg første løpetid for Prana. Siden det er veldig lenge siden jeg hadde tispe sist er jeg jo ikke så dreven på å lese tegnene, men mistanken min har basert seg på adferden hennes. Pubert har hun jo vært en stund nå, og både masete og umulig å ha med å gjøre, men de siste to ukene har virkelig tatt kaka. Hun bjeffer på ALT, piper (mer enn vanlig) er fryktelig rastløs og om hun får mulighet er hun konstant på leting etter sysselsetting innendørs. Og med sysselsetting mener jeg: stjeling, tygging, gnaging, krafsing osvosv på møbler, ting, klær eller inventar. Ikke en ting får stå i fred for denne dama, og ikke et sekund kan vi snu ryggen til henne. I tillegg har hun vært et mareritt å gå tur med. Hun, som tidligere har vært både kontaktsøkende og treningsvillig på tur, har i det siste vært helt fjern, stresset og mast, og dratt i båndet på en måte som hun aldri har gjort før. For å si det sånn: Vi har stått MYE stille på tur de siste to ukene ;) I tillegg har alle valpestrekene hennes dukket opp igjen: gjeting på biler, gjeting på oss, biting i båndet, biting etter hender osvosv.

Men idag fikk vi en bekreftelse på at hun ikke er helt på tur ;) Naboens vanligvis svært så lydige hannhund var på intens rekognosering i hagen vår - med HELT lukkede ører!! Utvilsomt et sikkert tegn på at det nærmer seg løpetid ;)

Friskmeldt

Nå har jeg friskmeldt Prana fra kennelhosten. Hun har ikke hostet noe siden fredag, og de tre siste dagene har vi gått turer som normalt. Tror hun syns det var deilig å springe litt fritt igjen etter hele 5!! dager med kortere turer i bånd. O heliga natt, snakker om dyremishandling!! Denne dama kommer til å få virkeligheten midt i trynet når vi kommer til båndtvangstid - og løpetid - og hun må finne seg i å spankulere omkring med verdighet ;)

Etter råd fra veterinær kommer vi til å holde oss unna turer med anstrengelser en stund til, en til to uker tenker jeg. Prana har jo ikke vært spesielt syk, men så vidt jeg har forstått er det sekundære infeksjoner som kan være det værste med kennelhoste (bronkitt, lungebetennelse osv), og siden kulda ikke helt har sluppet taket enda skal vi passe litt godt på luftveiene hennes noen dager til. I tillegg kommer vi etter beste evne til å holde oss unna andre hunder i 10-12 dager til. Men om det er noen hundeeiere som er så dumme at de lar hundene sine løpe bort til oss uten å spørre først får de skylde seg selv ;)

Vi har også hatt en plan om å låne en bestemt, eldre tispe hjem til oss noen dager - for å se om hun kan lære Prana et og annet om ro innendørs. "Dronningen", som vi liker og kalle henne, er en språksterk, streng men rettferdig 11 år ung flat-tispe. Hun har en utmerket ro innendørs og finner seg ikke i noe tull fra små jyplinger. Mitt håp er at Prana kanskje kan speile henne i adferd innendørs. Vi får se. Dette utsetter vi selvfølgelig til Prana ikke er smittsom lenger, men det blir et spennende eksperiment. Og om ikke Dronningen klarer å lære Prana noe om ro ved første forsøk, så får vi iallefall hjelp av henne til å holde styr på lille Punky noen dager. Og det er ikke så værst bare det!! :)

Kennelhoste

Ja, da har Prana fått kennelhoste. Og alle i "kompisgjengen" hennes har også fått en runde. Vi har ikke klart å finne ut hvor det kommer fra, men alle vi som har fått det på hundene våre prøver iallefall og isolere dem slik at det ikke skal spre seg videre. Men helt sikre kan vi jo ikke være. Inkubasjonstiden kan være opptil 2 uker og i den perioden kan jo hundene ha rukket å smitte mange andre :(

Prana er for øvrig ikke så veldig syk. Hun begynte å hoste litt på fredag, og var litt slapp på lørdag og søndag. Fra i går har hun vært helt som vanlig bortsett fra at hun hoster litt når hun kaver seg opp. Har snakket litt med veterinær på telefon, og fått råd om at hun skal ta det litt rolig fram til ca en uke etter hun har sluttet å hoste og holde seg unna andre hunder i ca 2 uker etter. Så de to neste ukene skal nok frøkna få god anledning til kjede seg masse!!

Jaktadferd

Mye av det hundene våre driver med i hverdagen kan spores tilbake til en eller annen medfødt adferd. Våre hunders medfødte adferder, eller instinkter om man liker det bedre, er de samme som ulvens. En av disse medfødte adferdene, som fører til mange mer eller mindre hensiktsmessige handlinger hos hundene våre, er jaktinstinktet. Hos tamhunden er jaktinstinktet modifisert gjennom avl, slik at ulike faser av den opprinnelige adferden har blitt et verktøy eller hjelpemiddel for oss mennesker. I sin mest "opprinnelige" form består jaktinstinktet av flere faser, der de tidligste fasene har den laveste intensiteten:

- grovsøk
- finsøk
- snik
- angrep
- avliving
- bære hjem byttet

Her finner vi opphavet til adferder som apportering, gjeting, søksarbeid, stand, støting mm. Noe som er viktig å huske på for alle hundeeiere er at hundens medfødte instinkt består av alle disse fasene. Så selv om man innenfor enkeltraser har dempet eller forsterket enkelte faser gjennom langvarig og målrettet avl, blir ingen av disse fasene helt borte. Det fullstendige jaktinstinktet, i sin opprinelige form, ligger programmert som en medfødt adferd hos alle hundene våre. Så selv om hunden din ikke skal gjøre sånn eller sånn ihht rasestandard, kan du ikke "skyte" den om den likevel gjør det! Det opprinnelige instinktet er sterkere enn all verdens selektiv avl ;)

Prana har et meget velutviklet jaktinstinkt, og de fleste av jaktadferdene er intakt, og godt synlige hos henne i en eller annen form. Noen selvfølgelig sterkere enn andre.

Søk og nesearbeid:
å bruke nesa er ikke Pranas preferanse når det gjelder bruk av sansene, men når hun først skjønner at det er det som gjelder er det ingenting som stopper henne. Med høy motivasjon og et til tider i overkant høyt tempo jobber hun iherdig for å finne løsningen. Hun veksler lett mellom grovsøk og finsøk ettersom hva som egner seg best for å løse den aktuelle oppgaven hun får. Hun er et arbeidsjern, og elsker å jobbe med nesa! :)
 


Prana søker

Prana demonstrerer snik

 
Syn og snikadferd:
Å bruke synet er definitivt det som er den sterkeste driven hos Prana. Med skarpt blikk følger hun bevegelser av fugl, enten det er til lands, til vanns eller på himmelen. Ligger det ender og svømmer langs stranda tar hun gjerne stand - noe som vel kan sies å være en slags avbrutt snik....? Hun har også en relativt sterkt utviklet gjeterinstinkt, noe som også har sin opprinnelse i snikadferden. Gjeting hører strengt tatt hjemme i både snik- og angrepsadferden. Mange gjeterhunders "utfall" mot buskap, eller for den saks skyld nafsing i heler og buksebein, er et slags avbrutt angrep. En litt kjedelig bieffekt av gjeteradferden til Prana er at hun også har nettopp disse avbrutte angrepene - noe som har en tendens til å gå utover tærne våre :/ Et annet yndet objekt for gjeting er - upraktisk nok - biler! Allerede da Prana var 12 uker måtte jeg begynne å trene avledning med henne for at hun ikke skulle kaste seg etter bilene for å "stoppe og samle" dem.... Hun er imidlertid utrolig lett å avlede da gjeteblikket hennes ikke er til å ta feil av, og adferden kan brytes med et lite kremt lenge før hun er helt i modus.

For å bryte gjeteradferdene hennes har jeg forresten benyttet meg av kunnskapen om jaktinstinktet og de adferdene det rommer. Når hun går inn i snik (gjeting) har jeg valgt å lede henne over på en "mindre intens" fase av "jakten", nemlig søk. Særlig gjelder dette den treningen vi har lagt ned i forhold til gjeting av biler. Jeg begynte tidlig å kaste godbiter i gresset når den nærmet seg en bil, for å engasjere nesedelen av jaktadferden hennes, og dermed senke intensitetsnivået hennes. Takket være dette er hun nå stort sett rolig langs veien når biler passerer. Biler er rett og slett betinget til nesebruk - lurt, eller hva??

"Angrep og avliving":
Jeg skriver det med hermetegn, for denne delen av jaktadferden får hun jo ikke lov til å bruke i sin rette forstand. Heldigvis er ikke disse fasene de sterkeste drivkreftene hos henne heller. Som nevnt har hun noe "angrepsadferd" i form av gjeting. Det samme kan man jo si om all form for trigging av fart der hun løper etter noe som beveger seg, men stort sett er hun ganske lett å bryte i denne fasen. Når det er sagt så er det viktig å understreke at "angrep" har vi aldri trenet på heller: vi kaster ikke pinner, ikke ball, eller driver med andre former for "jaktlek". Avlivingsadfden viser hun takk og pris bare når hun holder på med lekene sine. Men de ristes til gjengjeld godt daglig, alle som en, i frokant av at hun begynner på siste fase av jakten: bære hjem byttet ;)


Angrepsfase




Avbrutt angrep


Bære hjem byttet:
Å bære hjem byttet er en veldig sterk driv hos Prana, og jeg tror hun mener at hun definitivt er den i flokken som er best egnet til dette og burde ha rangen når det gjelder å bære det meste. Alt av interesse som hun får tak i bæres "hjem" over "lange" avstander. Fram og tilbake fra stue til gang, stue til gang, stue til gang.... I evigheter! :) Alt hun ikke får lov til å bære på bytter vi så klart mot en godbit så raskt som mulig, men når hun først kommer i siget bærer hun hver eneste av lekene sine "hjem" over "lange avstander" hver eneste kveld.

Spise:
Ja, siste fase av jakten glemte jeg jo i lista der oppe. Å spise er vel hele motivasjonen bak hele jakten. Og matvraket Prana er definitivt intet unntak ;)